Kultur

av Fredrik S. Oseberg

Kultur er per i dag ett ganske abstrakt begrep, hva legger vi ungdom i kultur? Er det film, musikk og spill? Eller er det teater, melkesjokolade og museum? Eller er det rett og slett sport? Vi har alle våre forskjellige meninger og synspunkt på hva akkurat kultur er, så hva er egentlig kultur?

I denne reportasjen prøver vi å finne ut hva ungdom mener kultur er i forhold til voksne mennesker. Vi har spurt en rekke ungdom og voksne mennesker om hva de mener kultur er, og litt lengre ned vil du finne ut disse svarene.

Hva er kultur for deg?

Martin Marksmannsrud, 19
- ”Det må være en særegenhet innenfor et land eller en gruppe”

Arve Fretheim, 64
- ”Nei, den var ikke lett du.. det finnes jo mange forskjellige typer kultur. Kunst er kultur også har vi jo finkultur som musikk, film og teater. Det var jo ikke så lenge siden det var en hest som hadde vunnet mange race som vant kulturprisen så mange mener jo også sport er kultur, men det blir jo helt umulig å finne en eksakt definisjon.”

Lise Bagstevold, 16
- ”Kultur ja?... Det er jo musikk, film… også opera huset i Oslo. Teater er jo også kultur”

Aud Sæthre
- ”Kultur stammer jo fra latin, og er ett abstrakt begrep, det er vanskelig å finne en korrekt definisjon. En spesiell type arbeid kan jo være kultur. Kultur er jo også kunsten av ytring, for eksempel maleri.”

Kaia Thorsen, 17
- ”17 mai er kultur for meg.. også drekkedagsnatta og natt til 17 mai”

Halvor Odden, 17
- ”Jeg bryr meg egentlig ikke så veldig mye om kultur, men kultur er jo spill og musikk og konserter, selv om jeg egentlig ikke driver med det så mye”.

Kultur og definisjon?

Kultur er ikke lett å definere, da vi spurte intervjuobjektene så vi klart at alle slet med å definere hva kultur er. Derfor er det kanskje slik at kultur ikke er noe man kan beskrive med ord. Vi kan heller si at kultur er noe vi gjør uten å tenke over at det. For eksempel, mange ungdommer chatter på nettet, og spiller spill. Men er klar over at de holder på å utvikle en nettkultur verden over. Ta for eksempel spillet World of Warcraft som har ca 7 millioner spillere verden over. WoW har blitt kultur ved hjelp av alle disse spillerne, hvor enn du går kan jeg garantere at noen der du er vet hva WoW er – men spillet hadde aldri blitt kultur uten så mange spillere, hvis spillet hadde hatt snaue 100 000 – 200 000 spillere ville det vært helt annerledes.

Ett kjapt søk på wikipedia viser at det er minst 3 definisjoner og 6 betydninger av kultur på norsk, hvordan skal en da vite hva kultur er? På grunnlag av dette tror jeg vi må konkludere med at det ikke finnes noen ”korrekt” definisjon på kultur. Kultur kan kanskje være alle de tingene som det blir definert som men jeg tror det at for å finne det som er kultur, må du gå inn i deg selv og finne fram det du mener kultur er. Det spiller ingen rolle om det er film, sport, teater, melkesjokolade eller lignende, det som er kultur for DEG det er kultur for deg.

Bilder tatt av fotoredaksjonen

Jan Mazoch, luftens baron!

Jan Mazoch er en ung
lovende hopper med stor
innsatts, men en stormfull
vinterhelg i januar så det ut
som alt var over for 22 åringen.
- av Jon Eide

Det var under finaleomgangen i den lille hopplandsbyen Zakopane ulykken skjedde. Det var veldig varierende vindforhold og det var Mazoch sin tur til å hoppe. Han får klarsignalet og setter fart mot kanten, men midt i svevet mister han kontroll på skiene og tipper rundt. Mazoch lander på hode i bakken ved 78-metermerket og triller bevisstløs nedover unnarennet mens publikum gaper av sjokk. Legepersonell og ambulanse kom raskt til hopperen som ble kjørt på sykehus med store skader.
Tilstanden til Mazoch var stabil men han ble lagt i kunstig koma og ble vekket etter nesten en uke. Da kunne han puste, snakk og gå noen skritt med egen hjelp, men tilstanden var fortsatt alvorlig. I følge legene er det en realistisk sjanse for at dette ikke var Mazoch sitt siste hopp og han sier selv at han har stor tro på et comeback.

Ukens utkantsport

Denne ukens utkantsport er

fridykking. Dette en sport
som ikke er så populær i Norge
eller i Kongsberg, og vi
skal nå ta en titt på denne
spennende sporten.
- av Jon Eide

Fridykking er en sport for deg som vil leike i vannet og samtidig trene hele kroppen. Ved fridykking glir du lydløst gjennom vannet med minst mulig utstyr og det er lurt å kunne holde pusten en stund. Innen fridykking finnes det flere forskjellige grener hvor alle har til felles at man dykker under vann uten tilførsel av luft:
Apnea
Undervannsjakt
Undervannsrugby
Undervannshockey
Undervannsbryting
I tillegg til disse grenene er det vanlig neddykking, som gjerne er i forbindelse med snorkling i overflaten.


5 kjappe om Christian Hovland.
1. Hvorfor begynte du med fridykking?
Jeg begynte med fridykking fordi det hørtes ut som en morsom og spennende sport. Gikk først på svømming, men det begynte å bli kjedelig og ensformig så jeg trengte en større utfordring.
2. Hva er det som gjør denne sporten så bra?
Det er stor variasjon og bra trening for hele kroppen, pluss at vi har et godt samhold i gruppa.
3. Er det mange som driver med fridykking i Norge?
Jeg er ikke helt sikker på antallet i landsbasis, men sammenlignet med andre idretter er det ganske få. I Kongsberg har vi ca 30 utøvere og 7 ledere og det er faktisk så mange at vi ikke kan si ja til flere.
4. Hva går sporten ut på?
På treninger gjør vi mye forskjellig. Vi har undervannsrugby, vannvolleyball og mange forskjellige øvelser. Målet med all trening er å ta fridykkersertifikatet.
5. Hva er dine mål som fridykker?
Mine mål er å utvikle lederegenskapene mine og ha det moro med venner. Mitt lengste dykk er på 7,5 meter.


Det er vel ingen tvil om at fridykking høres ut som en spennende sport. Den er ikke særlig utbredt i Norge og heller ikke i Kongsberg. Det finnes mange forskjellige grener innen fridykking og det mulig å få tre ulike sertifikat.

Jonas Gahr Støre - om Nordområdene, Kongsberg, menneskeverd og familien

Forrige tirsdag holdt den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre et foredrag om Nordområdene på Høgskolen i Buskerud (HIBU). I forbindelse med dette dro jeg ned for å finne ut litt mer om hvem denne mannen egentlig er, og hva han står for.
- Av Christian Hovland

Utenriksministeren på HIBU
Det var stappfullt i auditoriet, og en rekke mennesker i alle aldere hadde kommet for å få et blikk av denne profilerte mannen. I det siste har man hørt mer om han, enn om statsministeren, og dette taler vel for seg selv. Fra KVS kom begge 3SK klassene med lærere, og alle virket svært engasjerte før forelesningen startet. Et par minutter seinere kom en person med mørk dress, blå skjorte og slips inn i rommet. Personen var ikke til å ta feil av. Med en gang Støre kom inn startet en dundrende applaus fra tilskuerne, som satt klare med penner og notatblokker. Han smilte og takket, med kommentaren ”Ja, herfra kan det bare gå nedover”

Kongsberg og fremtidens teknologi
Kort tid etter startet han å fortelle om Nordområdene, og den framtidige utviklingen av disse. Med Nordområdene mener man ikke lenger bare fastlandet i Nord Norge. Den viktigste utviklingen i de kommende årene vil skje i Norges havområder, som omfatter et hele 10 % større areal enn de samlede statene i EU. For å lettere kunne samarbeide med andre land om dette, mener han at det er nødvendig for Norge å bli medlem av EU. Det ville gitt oss store fordeler. I dag satses det spesielt på olje i Norge, men i fremtiden vil nok gass overta som den viktigste inntektskilden. I følge planene skal vi innen 2012 levere hele 50 % mer energi enn det vi gjør i dag, noe som vil skaffe Norge betydelige inntekter. I tillegg til dette vil regjeringen legge rørledninger som skal gå helt fra Barentshavet og til England og det Europeiske kontinentet innen år 2016. For å få til dette kan Kongsberg, som en teknologi by, bidra svært mye. Her har vi den nødvendige kunnskapen, og etter all sannsynlighet vil dette føre til en eksplosiv utvikling i Kongsberg i de kommende årene. Norge skal være best på kunnskap innen dette feltet, og for å få til dette er Kongsberg en avgjørende og sentral bidragsyter. Hvis dette blir tilfellet vil etterspørselen etter arbeidskraft, med kompetanse innenfor fagområder som olje og gass, øke betraktelig. Dette vil skape arbeid i tiår framover, og er svært aktuelt for unge som tar utdanningen sin i dag. Kanskje bidrar dette til at flere velger flere å bli boende i Kongsberg etter endt utdanning?


Menneskeverd
På spørsmål om hva som hadde gjort mest inntrykk på han, svarte Støre at den siste uka i Afghanistan hadde vært en utrolig sterk opplevelse. Som sikkert de fleste har fått med seg, valgte han å ta den 10 år gamle brannskadede jenta Naoroz med seg til Norge i flyet sitt. Hun ville vært død dersom hun ikke hadde kommet seg til Haukeland sykehus i tide, og under flyturen hjem virket det som om det skulle gå galt. Heldigvis gikk alt bra, og hun er nå på bedringens vei. At Støre hjelper mennesker, til tross for kritikk, har sammenheng med hans synspunkt om at alle land og mennesker er likeverdige. Ingen er verdt mer enn noen andre, og selv om man ikke har kapasitet til å hjelpe alle kan en person hjelpe en. Brannskader er et svært utbredt problem i Afghanistan, og for å forebygge dette bidrar Norge med 5-10 millioner kroner.

Familien
Familien er viktig for Støre, og han forteller at det til tross for reisene ikke går så hardt utvover familien. Hjemme i Norge jobber han konsekvent ikke lenger enn til kl. 5. Etter dette har han fri, noe de fleste studenter bare kunne drømt om.


Elevenes synspunkter på forelesningen

Jon Reidar Torgersen

Dette var informativt. Det virket som om utenriksministeren
hadde veldig god peiling på det han pratet om, og vi fikk mye
interessant informasjon. Særlig var det bra å få høre om
satsingene på miljø, Nordområdene, samarbeidet med Russland og Norges dialog med Hamas.



Erlend Tandberg Grindrud

Jonas Gahr Støre var utrolig flink, og han kan virkelig snakke for seg. Dessverre tror jeg ikke at han helt har forstått alvoret i klimaendringene. Han har inngått et kompromiss og dette er bra, men han burde gått lenger. Det er helt forkastelig, sier han lurt før han bryter ut i latter. Det er likevel viktig at du ikke misforstår meg, for jeg synes han gjør en kjempegod jobb.

Vil Kongsberg få 500 nye arbeidsplasser?

Akkurat i dette øyeblikk utkjempes det en stille strid mellom amerikanske Lockheed Martin, og Kongsberg Defence and Aerospace (KDA). Stridens kjerne går helt til topps på politisk nivå, og omhandler et eventuelt kjøp av jagerflytypen F35 Lightening II, kanskje bedre kjent som Joint Strike Fighter.
- Av Christian Hovland

Nye muligheter for ungdom
Tidligere denne uken annonserte Laagendalsposten at KDA sannsynligvis vil få bygget en ny kompositt fabrikk på det gamle Arsenalet på Heistadmoen i forbindelse med kjøpet. Det er regnet med at denne vil stå ferdig i 2010, og avtalen kan skaffe arbeid for 20-25 år fram i tid. Under denne perioden er det planlagt at det skal bli levert komponenter til hele 3000 fly. Dersom dette er tilfelle vil det bety at Kongsberg kan regne med å få rundt 500 nye arbeidspasser. Dette kan ha svært mye å si for byens fremtidige utvikling, og spesielt for ungdom som tar utdanning nå, da arbeidet etter all sannsynlighet utføres når disse er nyutdannede. Kanskje bidrar det til at flere unge i Kongsberg velger å bli boende.

Valgets kvaler
Imidlertid ser ikke alt like lyst ut lenger. Etter det Innsikt erfarer skal representantene for Locheed Martin ha forlatt et møte med KDA i sinne 12. desember, etter at disse hadde lagt fram sine krav om byggingen av komposittfabrikken. De mener at kravene er urimelige, og vil ikke gå med på å forplikte seg til noe slikt, ved et eventuelt salg. Fremskrittspartiet krever derfor at Norge trekker seg fra hele avtalen, når vi ikke får oppdrag til norsk industri i forbindelse med dette. ”Ingenting er kommet, det er bare betalt penger, så nå får det være nok”, uttalte Per Ove Width til NRK allerede i 2004. Dette viser at flysaken har holdt på i evigheter uten noen stor utvikling. Så lenge ikke Lockheed Martin og KDA kommer til enighet nekter forsvarsministeren Anne Grete Strøm-Erichsen å underskrive noen videre avtale. Norge holder dermed alle dører åpne for videre samarbeid med de to konkurrentene, Eurofighter og SAAB Gripen. Statssekretær Barth Eide hevder imidlertid ovenfor VG at forholdet med Lockheed Martin har bedret seg, og at en underskrift sannsynligvis vil bli nedtegnet i nærmeste fremtid. Er dette starten på et nytt Kongsberg? Sannsynligheten er stor, hvis KDA får det som de vil.