Te for kropp og sjel!

Te er i vinden som aldri før, og forbruket er like stort blant unge som gamle. De sunne næringsstoffene i teen gjør at mange velger te i stedet for kaffe. Te har også en beroligende effekt på oss, både fysisk og psykisk.

Av Linn Aarvik Johannessen

Nå som vinteren endelig har kommet for fullt og gradestokken har krøpet til langt under frysepunktet, er godstolen og en kopp te et godt alternativ. Te er både sunt og godt, og varmer i kroppen en kald vinterdag. Forskere finner stadig nye grunner til hvorfor te er så bra for helsa, og teprodusentene overrasker oss med nye smaker på markedet i hytt og pine.

Verdens nest mest utbredte drikk
Te er, etter vann, den mest brukte drikken i verden og har blitt drukket i århundrer. Utvalget er stort, og nye smaker og typer blir produsert hele tiden. Sort te, grønn te, urte te, te med eple- eller peppermyntesmak. You name it. Her finnes det noe for enhver smak.

Vi antar at teen ble oppdaget for omkring 5000 år siden, og har hatt en viktig rolle i historien etter den tid. Legenden forteller om en kinesisk keiser som satt ved bålet sitt og kokte vann, da noen blader drysset oppi krukken med vannet. Han syntes det luktet deilig, og smakte på det. Etterpå følte keiseren seg kvikkere, og erklærte at planten hadde medisinske krefter.

Te lages av blader og knopper fra teplanten Camellia Sinensis, og dyrkes mest i Asia. Alle de forskjellige variantene av te kommer fra denne planten, men de bearbeides forskjellig. Vi deler teen inn i seks hovedtyper; grønn te, hvit te, gul te, sort te, oolong te og puerh.

Te i Norge
Sort te er den tetypen vi i Norge og i den vestlige verden kjenner best. Det er denne typen te som blir brukt i English Breakfast Tea og Earl Grey, som de fleste kanskje kjenner til. Den sorte teen er fullt oksidert, noe som gjør at den får en kraftig og fyldig smak.

Grønn te er også en tetype mange kjenner til. Denne teen inneholder ikke koffein. Teen blir heller ikke, i motsetning til svart te, oksidert. Dette gjør at den inneholder antioksidanter som er bra for kroppen.
Hvit te er den sunneste av tetypene, men er ikke så lett å få tak i her i Europa. Den er ubehandlet, og inneholder svært lite koffein. Det er også den teen som inneholder flest antioksidanter.

Te for kropp og sjel
Te er et middel som kan hjelpe oss å ta vare på oss selv både fysisk og psykisk. De siste årene har også menneskene begynt å forske på hvilke stoffer teen inneholder. Teen inneholder tusenvis av ingredienser, og en stor gruppe av dem er flavoniodene. Flavoniodene hører til blant de kraftigste antioksidantene som finnes, og er med på å redusere risikoen for helse- og karsykdommer. De er også livsnødvendige for immunforsvaret, og ved å drikke en kopp te om dagen dekker vi nesten en tredel av vårt daglige behov for antioksidanter.
I tillegg til å gi kroppen næringsstoffer, har te både en oppkvikkende og beroligende effekt.

Nyheter fra teprodusentene
De to mest kjente produsentene av te i Norge er Lipton og Twinings. De kommer stadig vekk med ny, spennende te du bare må unne deg. Det nyeste fra Lipton er en teserie som heter ”Lipton Spesial Pyramid”. Her får du alt fra hvit og grønn te til te med smakfulle fruktbiter. Twinings har forøvrig lansert tre nye smaker av serien Voyage, nemlig Indian Chai, African Tunda og Brazilian Baia. Teen smaker av kokos, ananas, vanilje og kanel, og får deg til å lengte til eksotiske strender og asurblått hav. Her er det bare å nyte resten av vinteren og våren for fullt!

Kaffe skal være svart som helvete, sterk som døden og søt som kjærlighet.

Når jeg tenker på velvære kommer et bilde av meg selv som slapper av med gode venner, noe godt å drikke og litt musikk opp i hodet mitt. Slår du sammen disse tre tingene får du det ultimate stedet å være hvis du er ute etter litt velvære i hverdagen; nemlig på en kafè! Ikke bare er kafè godt for sjela, det er også sosialt og veldig trendy i våre dager.

Sara Agerup

Her i Kongsberg er det jo ikke all verdens av utvalg på kafeer, men noen har vi. Selv om vi ikke har mange kafeer er det allikevel ikke alltid like lett å vite hvor du skal gå for å oppnå det beste resultatet når du er ute etter en bra kafè og alt som hører kafè livet til. Vi i mote og velvære redaksjonen, som alle er veldig opptatt av blant annet velvære (ergo kafeer), har tatt saken i egne hender og har besøkt alle kafeene i Kongsberg for å finne ut hvem som er best å gå på når du skal kose deg litt, enten alene eller med venner. Pi, Ca, Morten og Mona og den relativt nye kafeen Robusta var de fire stedene vi valgte å besøke. Vi dro på kafeene med et åpent, men kritisk, sinn, for å finne den beste kafeen for våre lesere. Vi la alle fordommer til side, og dro på alle kafeene med både øyne og ører åpne; her skulle det observeres! For det var ikke bare smaken på kaffen som telte, også service, stemning, romslighet og temperatur hadde noe å si på jakten etter Kongsbergs beste kaffe sted. Men selvfølgelig var også lukt og smak sansene til alle fem på plass, mye av poenget med å dra ut for å drikke kaffe er jo faktisk å drikke kaffe.

Første kafè ut var Robusta. Vi hadde litt problemer med å uttale dette navnet, og kalte det både Barolo og Rabasta, men i og med at hvor lett navnet var å uttale ikke var men i kriteriene våres, overså vi det og fortsatte våre veier mot målet. Idet vi kom inn i den såkalte kafeen strømmet en enorm varme mot oss, og lukten av stearin fylte våre nesebor. Vi så rundt oss, fikk øye på masse telys, og skjønte med ett hvor den sterke lukten kom fra. Vi så oss ut et langt bord i hjørne og smøg oss forsiktig bortover, men skreppene på slep. Det var deilig å komme inn i varmen etter å ha ruslet i regnet et kvarters tid, og veldig koselig å sitte og se ut av de store vinduene på regnet som pøste ned utenfor. Vi satt oss på en trebenk, kanskje ikke første valget når du skal på kafè med noen venner og helst vil slenge deg ned i en deilig sofa. Men trebenken matchet resten av rommet, ja til og med koppene, så vi synes det var relativt ålreit for det. Mens resten av gruppa satt og så rundt oss og følte på stemninga gikk Arma bort til den mørke damen bak disken som smilte bredt mot henne. Blid dame! Tenkte Arma. Og blid dame gjør mye på vårt inntrykk av servicen, og her får kafeen et stort pluss i boka. –Hva skal det være? Sa hun. Arma bestilte en kaffe mocca, som vi hadde blitt enige om at vi skulle kjøpe på alle kafeene, og damen spurte videre. –Sjokolade saus eller sirup saus? Oi oi, her var det mye å velge mellom, pluss i margen. Hun spurte også om Arma ville ha kvittering, noe hun selvfølgelig ville, og vi oppdaget et artig skribleri på bunn av kvitteringen: Livet er lykken og når jeg tenker meg om har jeg det aller best når jeg er tanketom. Vi gikk ikke noe videre inn i å tolke det, men var alle enige om at det var en veldig positiv overraskelse. Så blir man litt glad når man leser regningen også.

Dette er nok ikke en typisk kafè man ville dratt med vennene sine for å slappe av over en kopp kaffe. Mer et familiested, og når vi ser oss omkring oppdager vi at det er familier som sitter rundt oss. Ikke noe for oss ungdommer med andre ord, når vi er ute etter en skikkelig kafè! Vondt å sitte, vondt å drikke, så selv om damen bak disken er veldig hyggelig fyller ikke denne kafeen kravene vi har. –Robusta ser ut som ei skikro! For å sitere Mari. Og vi andre må si oss enige der.

Armas vurdering av selve kaffen:

Skummet var tykt, men det var ikke nok skum. Smaken generelt var litt for sterk, og man kjente ikke sjokoladesmaken noe særlig. Kaffen var ikke stor, men heller ikke liten, mitt på treet. Det var ikke så lett å drikke kaffen derimot, og Arma hadde store problemer med å finne en måte å få tømt koppen på. Temperaturen derimot var veldig bra. Prisen på kaffen var 32, en helt grei pris.

Karakter: 5,5 av 10

Vi forsvant ut av kafeen, damen bak disken smilte og sa hade, og vi samlet oss ute på trappa. Det hadde slutta å regne og solen skinte. Været var på vår side, og vi fortsatte vår ferd rundt hjørnet, forbi biblioteket, og bortover mot neste stopp; Pi!

Damen bak disken denne disken var ikke særlig blid, og vi måtte si hei til henne før hun sa hei til oss. Minus, tenkte vi i kor. Omgivelsene derimot har vi ingenting å si på, de er akkurat sånn en kafè skal være. Deilig temperatur, akkurat passe høy musikk som var funky, men rolig, en tv som stod på for de som ville se på tv (den var veldig skurrete og man kunne strengt tatt ikke se hva som gikk med mindre man het Arma og hadde laserblikk, men dog.) På Pi kunne man sitte på mange forskjellige måter; i sofa (som vi gjorde så klart), på barkrakk, på myke stoler, på harde stoler, og på en slags høy benk-sofa. Dette er en skikkelig kafè i våres øyne, selv om servicen ikke var på topp. Det var reint, fine bilder på veggene, rolig (satt to jenter ved siden av oss og jobba, det sier vel sitt) og alt i alt et fint sted å slappe av, som er et kriteriet vi setter på hvordan en kafè skal være. En annen bra ting med Pi er at vinduene er sota, så de som sitter på kafeen kan se ut, men de som går forbi ser bare speil, så hvis noen synes det er gøy å spionere på folk som går forbi utenfor så er Pi mitt i blinken. Vinduene er egentlig dører, og om sommeren kan man åpne disse dørene og sitte omtrent på fortauet og nyte kaffen og sommervarmen. Pluss!

Linns vurdering av selve kaffen

Kkummet hadde en god smak. Smaken generelt var ganske god, men litt sterk kaffesmak for Linn. Hun savnet den lille søtheten, men dette ordnet seg med litt sukker.
Temperaturen var bra, men litt varm. Lett å drikke var den ikke, for glasset var for varmt å holde i. Kaffen hadde passe størrelse, og Linn følte at hun fikk det hun betalte for (32 kroner).

Karakter: 7 av 10

Morten og Mona var neste stoppested for den kaffetørste gjengen, og vi strever igjennom Stortorvet og kom omsider frem til kafeen som lå helt ytterst på torvet. En sterk matlukt møtte oss idet vi trådde inn, og vi ble litt sultne. Bak disken stod en mann (!) og smilte mot oss. Første mannen bak disken vi hadde sett i dag, det var artig. Vi gikk inn i et rom, og Isak utbrøt at han ikke vil sitte i røykerommet. Men etter at røykeloven ble innført for 2 år siden har det ikke vært noe røyk der, så vi fortsetter innover og slang oss ned i en grell, men digg, sofa. På veggen hang en stor plasma tv, men et grønt ELKJØP merke og prislapp under. Ikke veldig vakkert. På bordet lå det litt smuler strødd, og mitt på bordet lå en fargesprakende duk. Selv om det ikke er våres førstevalg når det kommer til kafè satt det et par ved siden av oss som drakk kaffe og så ut til å kose seg. Bra for barnefamilier, i og med at det var barnestoler der og veldig romslig tenkte nå vi, men greit for folk som liker store rom og masse lys når de drikker kaffe også, selv om de ikke har barn. Mari gikk bort å bestilte en kaffe mocca, men når hun kom tilbake fortalte hun til vår store forskrekkelse (hold dere fast) at de ikke hadde denne typen kaffe. Mannen bak disken var hyggelig og sa at han godt kunne lage en blanding av kakao og kaffe, men innrømmet at dette ikke var særlig godt, og Mari bestilte derfor en kafe au lait med vanilje smak. Vi var enige om at det var dårlig utvalg på denne kafeen, og heller et sted vi ville dratt for å spise enn å drikke kaffe. Det var veldig stille på kafeen, og vi følte ikke at vi kunne snakke særlig høyt, men at vi måtte hviske for å ikke være til bry for de andre som satt der. En kafè for de som liker utsikt mot siloen. Det eneste som var positivt med denne kafeen var historien Arma fortalte om hva hun gjør mot slemme kunder. For å trekke opp terningkastet litt kunne mannen bak disken sagt hade, men det gjorde han ikke, så vi falt på en karakter under middels.

Maris vurdering av selve kaffen:

Skummet hadde god konsistens og mild smak. Smaken generelt var middels. Veldig god i begynnelsen, men ble litt kvalmenes i lengden. Smakte litt for mye varm melk.
Temperaturen var litt for varm. Den var lett å drikke, men for varm å holde rundt. Prisen var 35,- og i og med at Mari fikk vaniljesmak oppi kaffen var dette en grei pris.


Karakter: 5,3 av 10

Ca var siste stopp, og gjorde opp for den forrige kafeen. Hadde det ikke vært for at det hadde vært så sinnssykt trangt der, hadde den gått helt til topps! Det var veldig koselig der, rolig musikk og kult innreda. Veldig god service, og dama bak disken gav oss 10 kroner avslag på kaffen. For fattige studenter som oss var jo det veldig ålreit da kan du si. På denne kafeen kan du prate, uten å føle at du forstyrrer noen, og det er bra. Selv om det er trangt på Ca, er det mange sittemuligheter her akkurat som på Pi. Man kan sitte i sofa, på stol, på barkrakk og ved vinduet hvor man kan se det yrende (?) folkelivet i storgata. Enda et pluss i boka er det utrolig bra utvalget, og det var deilig å komme til det etter at Morten og Mona ikke engang hadde kaffe mocca.

Sara og Isaks vurdering av selve kaffen:

Skummet var det litt lite av. Men vi bestilte kaffe til å ta med så det kan ha noe med det å gjøre. Smaken var god, og man kjente kaffesmaken godt i tillegg til at den var akkurat passe søt. Temperaturen var nesten perfekt. Lett å drikke var den ikke, i og med at vi fikk den i en papir kopp. Prisen var helt grei, 35,- for en kopp med kaffe mocca, men litt dyrere enn på de andre kafeene. Vi betalte 30 kroner for den da vel og merke.

Karakter: 6 av 10

Etter å ha tatt en liten runde i Kongsbergs gater (eller, gate) kom vi frem til at Pi og Ca var de beste kafeene, i hvert fall for oss ungdom som leser denne avisen. De er åpne mer eller mindre hele tiden, så det er bare å stikke innom når du føler at du trenger å tilfredsstille sjela de med litt varmt å drikke, godt selskap, rolig musikk, hyggelig atmosfære, eller hva det måtte være. Disse to kafeene fylte de aller fleste av kravene våres, og vi anbefaler alle våre lesere til å ta seg en tur på en av disse kafeene snarest. Hvis du ikke har noen å gå med er det bare å spørre en av oss i mote og velvære redaksjonen, for vi er ikke redd for en kopp kaffe. Og vi avslutter med et lite slagord som sier det meste om kafé gåing: Å dra på kafè er inn og hjelper på ditt sinn.


Over og ut kaffegrut!

Mote på godt og vondt

av Mari Torsholt

Moteskapere skifter stil like fort som andre skifter sokker. Skal man alltid holde seg ”in” må ”looken” fornyes en gang i måneden. Minst. Ordet ”mote” forklares som noe typisk i tiden, stilig, glamorøst og særegent. Og det er jo mange som sikter etter disse tingene. Derfor følger vi moten. Bevisst eller ikke.

Om vi graver dypt inn i vår egen garderobe finner vi mye rart som garantert vil få oss til å trekke på smilebåndet. Vi har vel alle nitti-tallet frisk i minnet. Girl Power runget ut av hver eneste høyttaler, joggeskoene var løftet flere centimeter fra bakken, ”tamagotchi” og ”Furby” invaderte de norske hjem, og guttene druknet i ”Flava”. Ja, denne hypermoten fulgte til og med inn i et nytt millennium. La oss ta en titt på alt det fine disse årene brakte med seg.



Platå
Jo flere centimeter du hadde under foten dess kulere var du. Og skoene skulle helst være en joggesko-lignende sak. Både gutter og jenter hev seg på motebølgen, og vokste gjerne 15 centimeter. ”Buffalo” hadde sin storhetstid i denne perioden. Spice Girls var blant de som hadde skylda for mange hovne ankler. Hvordan disse jentene klarte å danse med de massive sålene under føttene vil forbli et mysterium. Enten sålen var tung eller lett, skal ingen påstå at det var ”piece of cake” å vandre rundt på slike. I dag ler vi godt av denne typen platåsåler.

Oakley-briller.
Da snakker vi om modellen som satt som støpt rundt hodet. Wrap-around. En ganske kjekk sak, ble brukt både på ski og i kombinasjon med pen-dressen. Litt av en flerbruksvare. Kanskje derfor alle hadde den. Og når jeg sier alle, så er ikke det mye overdrevet. Jenter, gutter, bestefedre og tanter elsket denne solbrillen. I dag er det ikke mange som søker etter den samme vepse-looken.

Skaut.
På hodet. Håret skulle være i musefletter og stikke ut på hver sin side av det mønstrede skautet. Kombinasjonen skaut og snekkerbukse var en stor hit. Vi gikk rundt og så ut som om vi var fra landet hele gjengen. Ikke særlig glamorøst.

Joggebukser.
Med knepping helt opp til hofta. For å være skikkelig hipp skulle man helst ha åpnet halve knappingen, slik at det ble en skikkelig sleng i buksa. Ideen var vel å skape en sexy og moterikting trenings outfit. Hvor suksess det var å trene i dette plagget kan vel diskuteres. Jeg minnes at knappene hadde lett for å gli opp, og der stod man med buska slengende rundt beina. Morsomt.

Metallic sæggebukser.
Rundt tusenårsskiftet ble ”street-wear” tatt inn i varmen. Guttas bukser skulle være alt for store, sitte under rumpa og ha en sølv-metallic look. Butikken ”Flava” solgte bukser som varmt hvetebrød. Sexy? Ikke særlig.

Andre fine ting dette tiåret brakte med seg er ”Miss Sixty”, som tømte lommeboka til alle ung-jenter, Skate-sko, jo bredere dess bedre, en bar jentemage var ikke å forakte, ”tanga på tur” var en setning som fikk mening, og svarte skinn bukser og skinn sko var hetere enn noen gang.

Nei, det er kanskje greit å fornye seg av og til. Men hva med i dag? Lo vi ikke av 60, 70 og 80 årene på nitti-tallet kanskje? I dag er det jo bukser med høyt liv, tights og store solbriller som selger. Vi skal ikke tro at vi aldri vil le av dagens mote. Her er noen eksempler som vi helt sikkert kommer til å humre over om noen år.

Buksa i sokkene.
Joggebuksa, olabuksa og tightsen, alt skal puttes ned i sokken, samme om
den er hvit eller lilla. Det ser ikke så smart ut, men man skal ikke stikke under en stol at det er praktisk. I forholdt til forrige tiår, hvor buksene skulle subbe godt i bakken, og dermed dro med seg både vått og tørt, så holder vi oss nå både tørre og reine på buksebeina.

Tights under kjolen.
Da snakker vi ikke strømpebukse, men tights som slutter midt på leggen. Gjerne med blondekant, eller kanskje rett og slett en blondetights. Litt merkelig sak det der, men vi holder oss i alle fall varme på lårene.

Pysjbukse.
Ikke i senga, men på skolen, eller i byen for den saks skyld. Å komme i pysjen på skolen
sees ikke på som rart i det hele tatt. Man omtales ikke som shabby, og ingen sender deg et rart blikk. Neida, moteriktig og hipt!

Hårbånd på gutter.
Vel, det er for så vidt på vei ut. Og det er kanskje like greit. Men reiser man til Oslo, og tar til vest, finner man fortsatt de med litt lengre og litt fettere hår, riktig nok av voks. Og der lever ennå hårbånda i beste velstand. Maskulint? Ikke akkurat.

Høye liv, A-formede kjoler og trange guttebukser har hatt sin nedergang, men klart å bane seg vei inn i motebildet igjen. Kanskje vi om noen år finner oss selv vaggende på platå, eller med buksa å knærne? Man skal aldri si aldri, og i alle fall ikke når det gjelder mote.



 

Hot akkurat nå.

av Mari Torsholt

Selv om snøen og vinterfølelsen nettopp har senket seg over oss, kan vi ikke nekte for at det
snart går mot vår. Og vår betyr mye nytt og spennende på motefronten. Vi har allerede fått en smakebit på hva vi har i vente. Men hva skal du kle deg i fremover for å holde tritt med moten?



Hot på jentefronten akkurat nå.

Høyt liv
Tilbake til åttitallet. Skjørt, bukser og shorts skal sitte over hofta. Gjerne med en skjorte eller bluse nedi.


Sateng skjorter, bluser og jakker
Her er det bare en ting og si; Sjekk ut jenten i ”Grease”.

Pyntet rygg
Det er rygg i fokus nå mot våren. Gensere, kjoler og topper skal gjerne ha broderier eller annen pynt bak, og helt enkelt foran.

Kjoler
Det går mot vår, og kjoler er et must. Og mormors loft, loppemarked eller en secondhand butikk er stedet å lete. 60-tallets A-formede kjoler er vårens store hit. Pynt gjerne opp med noen skikkelig plast-smykker, for å skape en helhetlig look. Ikke vær redd for farger og mønstre.


Jenter får fremdeles lov å være jenter denne våren. Belter i livet og høye liv setter fokus på kvinnelige former. Tommel opp for det!



 

Sjokolademaraton

av Arma Kunic


Sjokolade er godt, men er det sunt?
Og hvis det er sunt, er det sunt for kropp eller sjel? Eller begge?

Kakaobønner

Mayafolket var de første som brukte sjokolade, allerede 600 år f.kr. Fra ville kakaotrær tok de frø og begynte å høste egne plantasjer etter hvert. Siden bønnene var så verdifulle, ble de ofte brukt som gaver og i ritualer.
Det finnes en rekke forskjellige kakaotrær, men fellestrekket er at trærne blir ca 10 meter høye. Bønnene vokser på de eldre grenene eller stammen til selve treet. Hvert tre produserer rundt tre til fire kilo bønner per år.

” Life is like a box of chocolates. You never know what you're gonna get”
Forrest Gump

For sjelen
Nå, etter litt research, har jeg funnet ut at de som sier at sjokolade er sunt, sier at mørk sjokolade er det. Det vil si at lys sjokolade ikke er det. Men det er det de fleste liker. Deilig sjokolade som smelter på tungen.
Men vi kan heldigvis skille mellom at sunt for kropp og sunt for sjel. La oss fokusere på sjelen nå. Sjokolade er som balsam for sjelen. Tenk deg å lene deg tilbake i godstolen med fyr i peisen, snøen daler ned ute, og du sitter der og ser på favorittfilmen med sjokoladen godt plassert ved siden av deg. Du tar den første biten og kjenner at det er søtt, men lunt samtidig. Den er akkurat passe kald idet den smelter i munnen din. Kanskje du har en kopp varm sjokolade ved siden av deg? Den lagde du ved å smelte sjokolade sammen med melk. Du helte den i din største kopp og tok på masse krem. Kanskje litt revet sjokolade på toppen? Hvis du var litt kald på hendene dine forleden, er du ikke det nå lenger. Hendene dine har lagt seg rundt koppen og koser seg. De blir varme, og du blir varm inni deg når du tar den første slurken. Med litt krem på overleppen, tar du neste slurk.

”All I really need is love, but a little chocolate now and then doesn't hurt!”
Lucy Van Pelt, Snoopy

Artig fakta
- Grunnen til at vi liker sjokolade så godt, skal være temperaturen. Den er nemlig rett under kroppstemperatur og smelter i munnen.
- Noen stoffer i sjokolade kan virke forebyggende på hjertesykdommer
- Det er mange stoffer i sjokolade som gjør oss avhengige av det, blant annet sukker og koffein
- Sjokolade regnes for å være et afrodisiakum
- Mange dyr tåler ikke sjokolade. Deriblant katter, hester, hunder og papegøyer


Det finnes flere filmer som handler om sjokolade

Like water for chocolate
Charlie og sjokoladefabrikken
Chocolate
Hot Chocolate

Unn deg sjokolade, men ikke for ofte! Fordelene er mange, men det er også noen ulemper. Lag deg en kopp varm sjokolade i ny og ne, ta deg en bit sjokolade når du er litt trist. Jeg garanterer deg at du blir litt gladere!

Kilder:
http://www.iform.dk/polopoly.jsp?d=1307&a=8149
http://en.wikipedia.org/wiki/Chocolate
http://www.forskning.no/Artikler/2003/februar/1044017385.12
http://www.dinside.no/php/art.php?id=219776&versjon=utskrift
http://www.virtualchocolate.com/quotes.cfm