Sara Agerup
Her i Kongsberg er det jo ikke all verdens av utvalg på kafeer, men noen har vi. Selv om vi ikke har mange kafeer er det allikevel ikke alltid like lett å vite hvor du skal gå for å oppnå det beste resultatet når du er ute etter en bra kafè og alt som hører kafè livet til. Vi i mote og velvære redaksjonen, som alle er veldig opptatt av blant annet velvære (ergo kafeer), har tatt saken i egne hender og har besøkt alle kafeene i Kongsberg for å finne ut hvem som er best å gå på når du skal kose deg litt, enten alene eller med venner. Pi, Ca, Morten og Mona og den relativt nye kafeen Robusta var de fire stedene vi valgte å besøke. Vi dro på kafeene med et åpent, men kritisk, sinn, for å finne den beste kafeen for våre lesere. Vi la alle fordommer til side, og dro på alle kafeene med både øyne og ører åpne; her skulle det observeres! For det var ikke bare smaken på kaffen som telte, også service, stemning, romslighet og temperatur hadde noe å si på jakten etter Kongsbergs beste kaffe sted. Men selvfølgelig var også lukt og smak sansene til alle fem på plass, mye av poenget med å dra ut for å drikke kaffe er jo faktisk å drikke kaffe.
Første kafè ut var Robusta. Vi hadde litt problemer med å uttale dette navnet, og kalte det både Barolo og Rabasta, men i og med at hvor lett navnet var å uttale ikke var men i kriteriene våres, overså vi det og fortsatte våre veier mot målet. Idet vi kom inn i den såkalte kafeen strømmet en enorm varme mot oss, og lukten av stearin fylte våre nesebor. Vi så rundt oss, fikk øye på masse telys, og skjønte med ett hvor den sterke lukten kom fra. Vi så oss ut et langt bord i hjørne og smøg oss forsiktig bortover, men skreppene på slep. Det var deilig å komme inn i varmen etter å ha ruslet i regnet et kvarters tid, og veldig koselig å sitte og se ut av de store vinduene på regnet som pøste ned utenfor. Vi satt oss på en trebenk, kanskje ikke første valget når du skal på kafè med noen venner og helst vil slenge deg ned i en deilig sofa. Men trebenken matchet resten av rommet, ja til og med koppene, så vi synes det var relativt ålreit for det. Mens resten av gruppa satt og så rundt oss og følte på stemninga gikk Arma bort til den mørke damen bak disken som smilte bredt mot henne. Blid dame! Tenkte Arma. Og blid dame gjør mye på vårt inntrykk av servicen, og her får kafeen et stort pluss i boka. –Hva skal det være? Sa hun. Arma bestilte en kaffe mocca, som vi hadde blitt enige om at vi skulle kjøpe på alle kafeene, og damen spurte videre. –Sjokolade saus eller sirup saus? Oi oi, her var det mye å velge mellom, pluss i margen. Hun spurte også om Arma ville ha kvittering, noe hun selvfølgelig ville, og vi oppdaget et artig skribleri på bunn av kvitteringen: Livet er lykken og når jeg tenker meg om har jeg det aller best når jeg er tanketom. Vi gikk ikke noe videre inn i å tolke det, men var alle enige om at det var en veldig positiv overraskelse. Så blir man litt glad når man leser regningen også.
Dette er nok ikke en typisk kafè man ville dratt med vennene sine for å slappe av over en kopp kaffe. Mer et familiested, og når vi ser oss omkring oppdager vi at det er familier som sitter rundt oss. Ikke noe for oss ungdommer med andre ord, når vi er ute etter en skikkelig kafè! Vondt å sitte, vondt å drikke, så selv om damen bak disken er veldig hyggelig fyller ikke denne kafeen kravene vi har. –Robusta ser ut som ei skikro! For å sitere Mari. Og vi andre må si oss enige der.
Armas vurdering av selve kaffen:
Skummet var tykt, men det var ikke nok skum. Smaken generelt var litt for sterk, og man kjente ikke sjokoladesmaken noe særlig. Kaffen var ikke stor, men heller ikke liten, mitt på treet. Det var ikke så lett å drikke kaffen derimot, og Arma hadde store problemer med å finne en måte å få tømt koppen på. Temperaturen derimot var veldig bra. Prisen på kaffen var 32, en helt grei pris.
Karakter: 5,5 av 10
Første kafè ut var Robusta. Vi hadde litt problemer med å uttale dette navnet, og kalte det både Barolo og Rabasta, men i og med at hvor lett navnet var å uttale ikke var men i kriteriene våres, overså vi det og fortsatte våre veier mot målet. Idet vi kom inn i den såkalte kafeen strømmet en enorm varme mot oss, og lukten av stearin fylte våre nesebor. Vi så rundt oss, fikk øye på masse telys, og skjønte med ett hvor den sterke lukten kom fra. Vi så oss ut et langt bord i hjørne og smøg oss forsiktig bortover, men skreppene på slep. Det var deilig å komme inn i varmen etter å ha ruslet i regnet et kvarters tid, og veldig koselig å sitte og se ut av de store vinduene på regnet som pøste ned utenfor. Vi satt oss på en trebenk, kanskje ikke første valget når du skal på kafè med noen venner og helst vil slenge deg ned i en deilig sofa. Men trebenken matchet resten av rommet, ja til og med koppene, så vi synes det var relativt ålreit for det. Mens resten av gruppa satt og så rundt oss og følte på stemninga gikk Arma bort til den mørke damen bak disken som smilte bredt mot henne. Blid dame! Tenkte Arma. Og blid dame gjør mye på vårt inntrykk av servicen, og her får kafeen et stort pluss i boka. –Hva skal det være? Sa hun. Arma bestilte en kaffe mocca, som vi hadde blitt enige om at vi skulle kjøpe på alle kafeene, og damen spurte videre. –Sjokolade saus eller sirup saus? Oi oi, her var det mye å velge mellom, pluss i margen. Hun spurte også om Arma ville ha kvittering, noe hun selvfølgelig ville, og vi oppdaget et artig skribleri på bunn av kvitteringen: Livet er lykken og når jeg tenker meg om har jeg det aller best når jeg er tanketom. Vi gikk ikke noe videre inn i å tolke det, men var alle enige om at det var en veldig positiv overraskelse. Så blir man litt glad når man leser regningen også.
Dette er nok ikke en typisk kafè man ville dratt med vennene sine for å slappe av over en kopp kaffe. Mer et familiested, og når vi ser oss omkring oppdager vi at det er familier som sitter rundt oss. Ikke noe for oss ungdommer med andre ord, når vi er ute etter en skikkelig kafè! Vondt å sitte, vondt å drikke, så selv om damen bak disken er veldig hyggelig fyller ikke denne kafeen kravene vi har. –Robusta ser ut som ei skikro! For å sitere Mari. Og vi andre må si oss enige der.
Armas vurdering av selve kaffen:
Skummet var tykt, men det var ikke nok skum. Smaken generelt var litt for sterk, og man kjente ikke sjokoladesmaken noe særlig. Kaffen var ikke stor, men heller ikke liten, mitt på treet. Det var ikke så lett å drikke kaffen derimot, og Arma hadde store problemer med å finne en måte å få tømt koppen på. Temperaturen derimot var veldig bra. Prisen på kaffen var 32, en helt grei pris.
Karakter: 5,5 av 10
Vi forsvant ut av kafeen, damen bak disken smilte og sa hade, og vi samlet oss ute på trappa. Det hadde slutta å regne og solen skinte. Været var på vår side, og vi fortsatte vår ferd rundt hjørnet, forbi biblioteket, og bortover mot neste stopp; Pi!
Damen bak disken denne disken var ikke særlig blid, og vi måtte si hei til henne før hun sa hei til oss. Minus, tenkte vi i kor. Omgivelsene derimot har vi ingenting å si på, de er akkurat sånn en kafè skal være. Deilig temperatur, akkurat passe høy musikk som var funky, men rolig, en tv som stod på for de som ville se på tv (den var veldig skurrete og man kunne strengt tatt ikke se hva som gikk med mindre man het Arma og hadde laserblikk, men dog.) På Pi kunne man sitte på mange forskjellige måter; i sofa (som vi gjorde så klart), på barkrakk, på myke stoler, på harde stoler, og på en slags høy benk-sofa. Dette er en skikkelig kafè i våres øyne, selv om servicen ikke var på topp. Det var reint, fine bilder på veggene, rolig (satt to jenter ved siden av oss og jobba, det sier vel sitt) og alt i alt et fint sted å slappe av, som er et kriteriet vi setter på hvordan en kafè skal være. En annen bra ting med Pi er at vinduene er sota, så de som sitter på kafeen kan se ut, men de som går forbi ser bare speil, så hvis noen synes det er gøy å spionere på folk som går forbi utenfor så er Pi mitt i blinken. Vinduene er egentlig dører, og om sommeren kan man åpne disse dørene og sitte omtrent på fortauet og nyte kaffen og sommervarmen. Pluss!
Linns vurdering av selve kaffen
Kkummet hadde en god smak. Smaken generelt var ganske god, men litt sterk kaffesmak for Linn. Hun savnet den lille søtheten, men dette ordnet seg med litt sukker.
Temperaturen var bra, men litt varm. Lett å drikke var den ikke, for glasset var for varmt å holde i. Kaffen hadde passe størrelse, og Linn følte at hun fikk det hun betalte for (32 kroner).
Karakter: 7 av 10
Morten og Mona var neste stoppested for den kaffetørste gjengen, og vi strever igjennom Stortorvet og kom omsider frem til kafeen som lå helt ytterst på torvet. En sterk matlukt møtte oss idet vi trådde inn, og vi ble litt sultne. Bak disken stod en mann (!) og smilte mot oss. Første mannen bak disken vi hadde sett i dag, det var artig. Vi gikk inn i et rom, og Isak utbrøt at han ikke vil sitte i røykerommet. Men etter at røykeloven ble innført for 2 år siden har det ikke vært noe røyk der, så vi fortsetter innover og slang oss ned i en grell, men digg, sofa. På veggen hang en stor plasma tv, men et grønt ELKJØP merke og prislapp under. Ikke veldig vakkert. På bordet lå det litt smuler strødd, og mitt på bordet lå en fargesprakende duk. Selv om det ikke er våres førstevalg når det kommer til kafè satt det et par ved siden av oss som drakk kaffe og så ut til å kose seg. Bra for barnefamilier, i og
med at det var barnestoler der og veldig romslig tenkte nå vi, men greit for folk som liker store rom og masse lys når de drikker kaffe også, selv om de ikke har barn. Mari gikk bort å bestilte en kaffe mocca, men når hun kom tilbake fortalte hun til vår store forskrekkelse (hold dere fast) at de ikke hadde denne typen kaffe. Mannen bak disken var hyggelig og sa at han godt kunne lage en blanding av kakao og kaffe, men innrømmet at dette ikke var særlig godt, og Mari bestilte derfor en kafe au lait med vanilje smak. Vi var enige om at det var dårlig utvalg på denne kafeen, og heller et sted vi ville dratt for å spise enn å drikke kaffe. Det var veldig stille på kafeen, og vi følte ikke at vi kunne snakke særlig høyt, men at vi måtte hviske for å ikke være til bry for de andre som satt der. En kafè for de som liker utsikt mot siloen. Det eneste som var positivt med denne kafeen var historien Arma fortalte om hva hun gjør mot slemme kunder. For å trekke opp terningkastet litt kunne mannen bak disken sagt hade, men det gjorde han ikke, så vi falt på en karakter under middels.
Maris vurdering av selve kaffen:
Skummet hadde god konsistens og mild smak. Smaken generelt var middels. Veldig god i begynnelsen, men ble litt kvalmenes i lengden. Smakte litt for mye varm melk.
Temperaturen var litt for varm. Den var lett å drikke, men for varm å holde rundt. Prisen var 35,- og i og med at Mari fikk vaniljesmak oppi kaffen var dette en grei pris.
Karakter: 5,3 av 10
Ca var siste stopp, og gjorde opp for den forrige kafeen. Hadde det ikke vært for at det hadde vært så sinnssykt trangt der, hadde den gått helt til topps! Det var veldig koselig der, rolig musikk og kult innreda. Veldig god service, og dama bak disken gav oss 10 kroner avslag på kaffen. For fattige studenter som oss var jo det veldig ålreit da kan du si. På denne kafeen kan du prate, uten å føle at du forstyrrer noen, og det er bra. Selv om det er trangt på Ca, er det mange sittemuligheter her akkurat som på Pi. Man kan sitte i sofa, på stol, på barkrakk og ved vinduet hvor man kan se det yrende (?) folkelivet i storgata. Enda et pluss i boka er det utrolig bra utvalget, og det var deilig å komme til det etter at Morten og Mona ikke engang hadde kaffe mocca.
Sara og Isaks vurdering av selve kaffen:
Skummet var det litt lite av. Men vi bestilte kaffe til å ta med så det kan ha noe med det å gjøre. Smaken var god, og man kjente kaffesmaken godt i tillegg til at den var akkurat passe søt. Temperaturen var nesten perfekt. Lett å drikke var den ikke, i og med at vi fikk den i en papir kopp. Prisen var helt grei, 35,- for en kopp med kaffe mocca, men litt dyrere enn på de andre kafeene. Vi betalte 30 kroner for den da vel og merke.
Karakter: 6 av 10
Etter å ha tatt en liten runde i Kongsbergs gater (eller, gate) kom vi frem til at Pi og Ca var de beste kafeene, i hvert fall for oss ungdom som leser denne avisen. De er åpne mer eller mindre hele tiden, så det er bare å stikke innom når du føler at du trenger å tilfredsstille sjela de med litt varmt å drikke, godt selskap, rolig musikk, hyggelig atmosfære, eller hva det måtte være. Disse to kafeene fylte de aller fleste av kravene våres, og vi anbefaler alle våre lesere til å ta seg en tur på en av disse kafeene snarest. Hvis du ikke har noen å gå med er det bare å spørre en av oss i mote og velvære redaksjonen, for vi er ikke redd for en kopp kaffe. Og vi avslutter med et lite slagord som sier det meste om kafé gåing: Å dra på kafè er inn og hjelper på ditt sinn.
Over og ut kaffegrut!
Damen bak disken denne disken var ikke særlig blid, og vi måtte si hei til henne før hun sa hei til oss. Minus, tenkte vi i kor. Omgivelsene derimot har vi ingenting å si på, de er akkurat sånn en kafè skal være. Deilig temperatur, akkurat passe høy musikk som var funky, men rolig, en tv som stod på for de som ville se på tv (den var veldig skurrete og man kunne strengt tatt ikke se hva som gikk med mindre man het Arma og hadde laserblikk, men dog.) På Pi kunne man sitte på mange forskjellige måter; i sofa (som vi gjorde så klart), på barkrakk, på myke stoler, på harde stoler, og på en slags høy benk-sofa. Dette er en skikkelig kafè i våres øyne, selv om servicen ikke var på topp. Det var reint, fine bilder på veggene, rolig (satt to jenter ved siden av oss og jobba, det sier vel sitt) og alt i alt et fint sted å slappe av, som er et kriteriet vi setter på hvordan en kafè skal være. En annen bra ting med Pi er at vinduene er sota, så de som sitter på kafeen kan se ut, men de som går forbi ser bare speil, så hvis noen synes det er gøy å spionere på folk som går forbi utenfor så er Pi mitt i blinken. Vinduene er egentlig dører, og om sommeren kan man åpne disse dørene og sitte omtrent på fortauet og nyte kaffen og sommervarmen. Pluss!
Linns vurdering av selve kaffen
Kkummet hadde en god smak. Smaken generelt var ganske god, men litt sterk kaffesmak for Linn. Hun savnet den lille søtheten, men dette ordnet seg med litt sukker.
Temperaturen var bra, men litt varm. Lett å drikke var den ikke, for glasset var for varmt å holde i. Kaffen hadde passe størrelse, og Linn følte at hun fikk det hun betalte for (32 kroner).
Karakter: 7 av 10
Morten og Mona var neste stoppested for den kaffetørste gjengen, og vi strever igjennom Stortorvet og kom omsider frem til kafeen som lå helt ytterst på torvet. En sterk matlukt møtte oss idet vi trådde inn, og vi ble litt sultne. Bak disken stod en mann (!) og smilte mot oss. Første mannen bak disken vi hadde sett i dag, det var artig. Vi gikk inn i et rom, og Isak utbrøt at han ikke vil sitte i røykerommet. Men etter at røykeloven ble innført for 2 år siden har det ikke vært noe røyk der, så vi fortsetter innover og slang oss ned i en grell, men digg, sofa. På veggen hang en stor plasma tv, men et grønt ELKJØP merke og prislapp under. Ikke veldig vakkert. På bordet lå det litt smuler strødd, og mitt på bordet lå en fargesprakende duk. Selv om det ikke er våres førstevalg når det kommer til kafè satt det et par ved siden av oss som drakk kaffe og så ut til å kose seg. Bra for barnefamilier, i og
med at det var barnestoler der og veldig romslig tenkte nå vi, men greit for folk som liker store rom og masse lys når de drikker kaffe også, selv om de ikke har barn. Mari gikk bort å bestilte en kaffe mocca, men når hun kom tilbake fortalte hun til vår store forskrekkelse (hold dere fast) at de ikke hadde denne typen kaffe. Mannen bak disken var hyggelig og sa at han godt kunne lage en blanding av kakao og kaffe, men innrømmet at dette ikke var særlig godt, og Mari bestilte derfor en kafe au lait med vanilje smak. Vi var enige om at det var dårlig utvalg på denne kafeen, og heller et sted vi ville dratt for å spise enn å drikke kaffe. Det var veldig stille på kafeen, og vi følte ikke at vi kunne snakke særlig høyt, men at vi måtte hviske for å ikke være til bry for de andre som satt der. En kafè for de som liker utsikt mot siloen. Det eneste som var positivt med denne kafeen var historien Arma fortalte om hva hun gjør mot slemme kunder. For å trekke opp terningkastet litt kunne mannen bak disken sagt hade, men det gjorde han ikke, så vi falt på en karakter under middels.Maris vurdering av selve kaffen:
Skummet hadde god konsistens og mild smak. Smaken generelt var middels. Veldig god i begynnelsen, men ble litt kvalmenes i lengden. Smakte litt for mye varm melk.
Temperaturen var litt for varm. Den var lett å drikke, men for varm å holde rundt. Prisen var 35,- og i og med at Mari fikk vaniljesmak oppi kaffen var dette en grei pris.
Karakter: 5,3 av 10
Ca var siste stopp, og gjorde opp for den forrige kafeen. Hadde det ikke vært for at det hadde vært så sinnssykt trangt der, hadde den gått helt til topps! Det var veldig koselig der, rolig musikk og kult innreda. Veldig god service, og dama bak disken gav oss 10 kroner avslag på kaffen. For fattige studenter som oss var jo det veldig ålreit da kan du si. På denne kafeen kan du prate, uten å føle at du forstyrrer noen, og det er bra. Selv om det er trangt på Ca, er det mange sittemuligheter her akkurat som på Pi. Man kan sitte i sofa, på stol, på barkrakk og ved vinduet hvor man kan se det yrende (?) folkelivet i storgata. Enda et pluss i boka er det utrolig bra utvalget, og det var deilig å komme til det etter at Morten og Mona ikke engang hadde kaffe mocca.
Sara og Isaks vurdering av selve kaffen:
Skummet var det litt lite av. Men vi bestilte kaffe til å ta med så det kan ha noe med det å gjøre. Smaken var god, og man kjente kaffesmaken godt i tillegg til at den var akkurat passe søt. Temperaturen var nesten perfekt. Lett å drikke var den ikke, i og med at vi fikk den i en papir kopp. Prisen var helt grei, 35,- for en kopp med kaffe mocca, men litt dyrere enn på de andre kafeene. Vi betalte 30 kroner for den da vel og merke.
Karakter: 6 av 10
Etter å ha tatt en liten runde i Kongsbergs gater (eller, gate) kom vi frem til at Pi og Ca var de beste kafeene, i hvert fall for oss ungdom som leser denne avisen. De er åpne mer eller mindre hele tiden, så det er bare å stikke innom når du føler at du trenger å tilfredsstille sjela de med litt varmt å drikke, godt selskap, rolig musikk, hyggelig atmosfære, eller hva det måtte være. Disse to kafeene fylte de aller fleste av kravene våres, og vi anbefaler alle våre lesere til å ta seg en tur på en av disse kafeene snarest. Hvis du ikke har noen å gå med er det bare å spørre en av oss i mote og velvære redaksjonen, for vi er ikke redd for en kopp kaffe. Og vi avslutter med et lite slagord som sier det meste om kafé gåing: Å dra på kafè er inn og hjelper på ditt sinn.
Over og ut kaffegrut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar