Te for kropp og sjel!

Te er i vinden som aldri før, og forbruket er like stort blant unge som gamle. De sunne næringsstoffene i teen gjør at mange velger te i stedet for kaffe. Te har også en beroligende effekt på oss, både fysisk og psykisk.

Av Linn Aarvik Johannessen

Nå som vinteren endelig har kommet for fullt og gradestokken har krøpet til langt under frysepunktet, er godstolen og en kopp te et godt alternativ. Te er både sunt og godt, og varmer i kroppen en kald vinterdag. Forskere finner stadig nye grunner til hvorfor te er så bra for helsa, og teprodusentene overrasker oss med nye smaker på markedet i hytt og pine.

Verdens nest mest utbredte drikk
Te er, etter vann, den mest brukte drikken i verden og har blitt drukket i århundrer. Utvalget er stort, og nye smaker og typer blir produsert hele tiden. Sort te, grønn te, urte te, te med eple- eller peppermyntesmak. You name it. Her finnes det noe for enhver smak.

Vi antar at teen ble oppdaget for omkring 5000 år siden, og har hatt en viktig rolle i historien etter den tid. Legenden forteller om en kinesisk keiser som satt ved bålet sitt og kokte vann, da noen blader drysset oppi krukken med vannet. Han syntes det luktet deilig, og smakte på det. Etterpå følte keiseren seg kvikkere, og erklærte at planten hadde medisinske krefter.

Te lages av blader og knopper fra teplanten Camellia Sinensis, og dyrkes mest i Asia. Alle de forskjellige variantene av te kommer fra denne planten, men de bearbeides forskjellig. Vi deler teen inn i seks hovedtyper; grønn te, hvit te, gul te, sort te, oolong te og puerh.

Te i Norge
Sort te er den tetypen vi i Norge og i den vestlige verden kjenner best. Det er denne typen te som blir brukt i English Breakfast Tea og Earl Grey, som de fleste kanskje kjenner til. Den sorte teen er fullt oksidert, noe som gjør at den får en kraftig og fyldig smak.

Grønn te er også en tetype mange kjenner til. Denne teen inneholder ikke koffein. Teen blir heller ikke, i motsetning til svart te, oksidert. Dette gjør at den inneholder antioksidanter som er bra for kroppen.
Hvit te er den sunneste av tetypene, men er ikke så lett å få tak i her i Europa. Den er ubehandlet, og inneholder svært lite koffein. Det er også den teen som inneholder flest antioksidanter.

Te for kropp og sjel
Te er et middel som kan hjelpe oss å ta vare på oss selv både fysisk og psykisk. De siste årene har også menneskene begynt å forske på hvilke stoffer teen inneholder. Teen inneholder tusenvis av ingredienser, og en stor gruppe av dem er flavoniodene. Flavoniodene hører til blant de kraftigste antioksidantene som finnes, og er med på å redusere risikoen for helse- og karsykdommer. De er også livsnødvendige for immunforsvaret, og ved å drikke en kopp te om dagen dekker vi nesten en tredel av vårt daglige behov for antioksidanter.
I tillegg til å gi kroppen næringsstoffer, har te både en oppkvikkende og beroligende effekt.

Nyheter fra teprodusentene
De to mest kjente produsentene av te i Norge er Lipton og Twinings. De kommer stadig vekk med ny, spennende te du bare må unne deg. Det nyeste fra Lipton er en teserie som heter ”Lipton Spesial Pyramid”. Her får du alt fra hvit og grønn te til te med smakfulle fruktbiter. Twinings har forøvrig lansert tre nye smaker av serien Voyage, nemlig Indian Chai, African Tunda og Brazilian Baia. Teen smaker av kokos, ananas, vanilje og kanel, og får deg til å lengte til eksotiske strender og asurblått hav. Her er det bare å nyte resten av vinteren og våren for fullt!

Norges nye snowbord stjerne?

Helene Olafsen, 16 år, fra Oppegård har gjennom de siste årene vist seg frem som et stort idrettstalent, og satser for fullt innen grenen snowboardcross. Hun har allerede vist at hun kan blande seg med verdenstoppen, etter en sensasjonell bronse i senior-VM i Arosa i januar 2007!!

Helene er svært allsidig, og kjører alle grener innenfor snowboard. I tillegg er hun en talentfull håndballspiller og ble blant annet kåret til beste spiller i Mestercupen i håndball 2004. Helene har likevel valgt å satse for fullt på brett. Både trenere og andre kjørere på toppnivå har sett et stort talent hos henne, og er overbevist om at hun har det som skal til for å lykkes i verdenstoppen. Hun er kjennetegnet til å være flink til å fokusere, veldig rask på å lære.

Hennes beste plasseringer:

3. plass FIS senior VM, Arosa 2007
5. plass X-Games SBX, USA
2. plass FIS junior VM, Korea, 2006
1. plass NM HP 2006
2. plass NM SS 2006
1. plass NM SBX 2006
1. plass Trofeo Topolino, Italia, snowboardcross 2005
1. plass NM jr Snowboardcross 2003 og 2004
2. plass NM jr Big jump 2004
3. plass NM jr Halfpipe 2004
1. plass Trofeo Topolino, Italia, snowboardcross 2004
5. plass Trofeo Topolino, Italia, halfpipe 2004
Rookie of the Year, WSF, 2004

VM tur til Arosa, Sveits med det norske landslaget

Dag 1, lørdag 6. Januar

Tidlig lørdag morgen tok jeg toget til Oslo sentralbanestasjon for så å bli plukket opp av landslagstrener Vidar Nyhus, som skulle kjøre oss ned til Saas Fee i Sveits. Jeg møtte Vidar, og vi kjørte ned til havna hvor Kielfergen gikk fra. Vel om bord trasket vi rundt i all kjedsomhet i mange timer. Dagen endte godt med at Vidar vant 4 tusen i black jack!!

Dag 2, søndag 7. Januar

Søndag formiddag er vi endelig på hjul igjen, 3 timer forsinket i havn. Etter en ti timers tur med kun to stopp på 30 minutter til sammen, var vi framme i Saas Fee. Der traff vi de andre landslagskjørerne; Helene Olafsen og Øystein Wallin, og booket oss inn på hotellet.

Her er det svenske og norske landslaget samlet

'

Dag 3, mandag 8. Januar

Første dag med trening. Vi spiste en meget god frokost, dro på oss klærne og stakk opp i bakken, eller isbreen, som ligger ved en 3500 meter. Da vi kom ned igjen etter en fin treningsdag, var det bare å slappe av og arbeide med skole.

Fra venstre Vidar Nyhus, Stian Sivertzen, Øystein Wallin og Helene Olafsen og bak er bilene våre!

Dag 4, tirsdag 9. Januar

Vi våknet opp lyn klare for å dra i bakken. Men været ville det annerledes. Bakken og heisen var stengt, så det var ikke annet å gjør enn å bli nede å finne på noe annet. Vi var en tur innom en svømmehall/spa, og brukte noen timer på å preppe brett før vi pakket baggene og tok en god natts søvn.

Dag 5, onsdag 10. Januar

I løpet av natten hadde vi fått en ny romm kamerat, Pappa, Morte

n Sivertzen. Han reiste et par dager etter oss for å bli med på turen videre til Arosa og VM. I dag var dagen for å reise til til den andre siden av Sveits. Etter en 5 timers kjøring i sikk sakk er vi framm

e på hotell Crystal i Arosa. Fire stjerners hotell. Vi booket inn og fikk tildelt noen fine rom. Middag ble en positiv ovrraselse, fire retter og det beste bordet i restauranten. Dette kan vi leve med, tenkte vi.

Dag 6, torsdag 11. Januar

Blå himmel og solskinn inn på rommet lover bra for treningsdag nummer 1 i VM løypa. Klokken 10.30 startet treningen. Vi blir møtt på start av verdens beste snowboardcross-kjørere. (Snowboardcross er e

n fartsgren hvor utøverne kjører i heat på fire ned en løype full av svinger og hopp). Løypa var ganske lang(ca 1400 meter) og besodr av 9 pukler, 7 svinger og 4 små hopp. En ganske slakk løype og mye svinger som gjør den mindre utfordrende.

Her er litt av VM løypa

Dag 7, fredag 12. Januar

I dag var det også satt av tid til trening i løypa, så vi skulle få kjørt oss skikkelig inn i den. Etter noen justeringer fra vår svenske coach Jonte, dro vi hjem til hotellet igjen for å gjøre både brettene og oss selv klare for den store morgendagen.

Dag 8, lørdag 13. Januar

Kvalifiseringsdagen var kommet. Sola skinte og formen var på topp. Vi kjørte gjennom løypa for å klargjøre oss for tidskvalifiseringen. Førstemann ut av oss, Øystein, kom in

n på tiden 1.06.57 og like etter han kom jeg inn på tiden 1.06.68. Dette hold

t ikke for å kvalifisere oss, så vi måtte dra på skikkelig i 2. omgang. Øystein klarte det ikke, men jeg forbedra tiden til 1.06.09, som gjorde jeg kvalifiserte meg som nr 29 av 32. Helene kvalifiserte seg til finalen i dameklassen som nummer 10 av 16. Blide og glade endte de to fornøyde, og en ikke fullt så fornøyde brettløvene dagen med nok en god natt søvn.

Stian i mål etter Tidskvalifiseringen

Dag 9, søndag 14. Januar

Helene og Stian var klare for Heatkjørin

g. Litt smånervøse står de på start klare for å kjøre. Da var det Stian sin tur til å starte. Startgaten falt ned og Stian ut som nr 3 av startgaten og endte som nr 3 i mål. Dessverre ikke godt nok til å komme videre. Da var det Helenes tur. Som nr 3 ut av startgaten endte hun som nr 2 i mål etter en fantastisk forbikjøring, som gjorde at hun kom videre til semifinale. Landslagstreneren Vidar Nyhus sammen med de andre norske

hoppet nede i målområdet. Nå skulle helene kjøre i heat med OL-vinner og tidligere Verdensmester. bAANG! Porten hadde gått ned, Helene var nr 1 ut av porten, hun kjørte strålende hele løypa og sikra første plassen inn i mål. Vi trur vi aldri har vært så ”stooka” før. Helene Olafsen fra Oppegård er i finalen. Hun slo ut ”OL” vinneren!!! Klar på start er hun, nervøs som bare det. Der gikk starten Helene har en strålende start, men litt uheldig i en sving og mister mye fart så hun blir liggende som nr 3. Hun kommer hoppende inn i mål som nr 3! Vidar blir så fornøyd at han omtrent hoppet i været av glede. Han var så fornøyd av kjøringen til denne ungjenta som er yngst av alle damene og slo ut 60 stykker!!

Det sier litt om hennes talent. Da var det tid for å komme seg tilbake på hotellet for å feire. Jeg endte på 31. plass og Øystein Wallin på 38. i VM.

Dag 10, mandag 15. Januar

Dagen for å ta turen tilbake til vårt fedreland Norge! Etter 17 timers reise var de alle kommet seg hjem etter en fantas

tisk tur og mye moro, med mange gode erfaringer i baklomma. Et minus var den lange reisen, men blir vi skikkelig gode, blir det vel business på oss ogsåJ

Her er vi i bilen på en kjedelig tur hjem!

Kaffe skal være svart som helvete, sterk som døden og søt som kjærlighet.

Når jeg tenker på velvære kommer et bilde av meg selv som slapper av med gode venner, noe godt å drikke og litt musikk opp i hodet mitt. Slår du sammen disse tre tingene får du det ultimate stedet å være hvis du er ute etter litt velvære i hverdagen; nemlig på en kafè! Ikke bare er kafè godt for sjela, det er også sosialt og veldig trendy i våre dager.

Sara Agerup

Her i Kongsberg er det jo ikke all verdens av utvalg på kafeer, men noen har vi. Selv om vi ikke har mange kafeer er det allikevel ikke alltid like lett å vite hvor du skal gå for å oppnå det beste resultatet når du er ute etter en bra kafè og alt som hører kafè livet til. Vi i mote og velvære redaksjonen, som alle er veldig opptatt av blant annet velvære (ergo kafeer), har tatt saken i egne hender og har besøkt alle kafeene i Kongsberg for å finne ut hvem som er best å gå på når du skal kose deg litt, enten alene eller med venner. Pi, Ca, Morten og Mona og den relativt nye kafeen Robusta var de fire stedene vi valgte å besøke. Vi dro på kafeene med et åpent, men kritisk, sinn, for å finne den beste kafeen for våre lesere. Vi la alle fordommer til side, og dro på alle kafeene med både øyne og ører åpne; her skulle det observeres! For det var ikke bare smaken på kaffen som telte, også service, stemning, romslighet og temperatur hadde noe å si på jakten etter Kongsbergs beste kaffe sted. Men selvfølgelig var også lukt og smak sansene til alle fem på plass, mye av poenget med å dra ut for å drikke kaffe er jo faktisk å drikke kaffe.

Første kafè ut var Robusta. Vi hadde litt problemer med å uttale dette navnet, og kalte det både Barolo og Rabasta, men i og med at hvor lett navnet var å uttale ikke var men i kriteriene våres, overså vi det og fortsatte våre veier mot målet. Idet vi kom inn i den såkalte kafeen strømmet en enorm varme mot oss, og lukten av stearin fylte våre nesebor. Vi så rundt oss, fikk øye på masse telys, og skjønte med ett hvor den sterke lukten kom fra. Vi så oss ut et langt bord i hjørne og smøg oss forsiktig bortover, men skreppene på slep. Det var deilig å komme inn i varmen etter å ha ruslet i regnet et kvarters tid, og veldig koselig å sitte og se ut av de store vinduene på regnet som pøste ned utenfor. Vi satt oss på en trebenk, kanskje ikke første valget når du skal på kafè med noen venner og helst vil slenge deg ned i en deilig sofa. Men trebenken matchet resten av rommet, ja til og med koppene, så vi synes det var relativt ålreit for det. Mens resten av gruppa satt og så rundt oss og følte på stemninga gikk Arma bort til den mørke damen bak disken som smilte bredt mot henne. Blid dame! Tenkte Arma. Og blid dame gjør mye på vårt inntrykk av servicen, og her får kafeen et stort pluss i boka. –Hva skal det være? Sa hun. Arma bestilte en kaffe mocca, som vi hadde blitt enige om at vi skulle kjøpe på alle kafeene, og damen spurte videre. –Sjokolade saus eller sirup saus? Oi oi, her var det mye å velge mellom, pluss i margen. Hun spurte også om Arma ville ha kvittering, noe hun selvfølgelig ville, og vi oppdaget et artig skribleri på bunn av kvitteringen: Livet er lykken og når jeg tenker meg om har jeg det aller best når jeg er tanketom. Vi gikk ikke noe videre inn i å tolke det, men var alle enige om at det var en veldig positiv overraskelse. Så blir man litt glad når man leser regningen også.

Dette er nok ikke en typisk kafè man ville dratt med vennene sine for å slappe av over en kopp kaffe. Mer et familiested, og når vi ser oss omkring oppdager vi at det er familier som sitter rundt oss. Ikke noe for oss ungdommer med andre ord, når vi er ute etter en skikkelig kafè! Vondt å sitte, vondt å drikke, så selv om damen bak disken er veldig hyggelig fyller ikke denne kafeen kravene vi har. –Robusta ser ut som ei skikro! For å sitere Mari. Og vi andre må si oss enige der.

Armas vurdering av selve kaffen:

Skummet var tykt, men det var ikke nok skum. Smaken generelt var litt for sterk, og man kjente ikke sjokoladesmaken noe særlig. Kaffen var ikke stor, men heller ikke liten, mitt på treet. Det var ikke så lett å drikke kaffen derimot, og Arma hadde store problemer med å finne en måte å få tømt koppen på. Temperaturen derimot var veldig bra. Prisen på kaffen var 32, en helt grei pris.

Karakter: 5,5 av 10

Vi forsvant ut av kafeen, damen bak disken smilte og sa hade, og vi samlet oss ute på trappa. Det hadde slutta å regne og solen skinte. Været var på vår side, og vi fortsatte vår ferd rundt hjørnet, forbi biblioteket, og bortover mot neste stopp; Pi!

Damen bak disken denne disken var ikke særlig blid, og vi måtte si hei til henne før hun sa hei til oss. Minus, tenkte vi i kor. Omgivelsene derimot har vi ingenting å si på, de er akkurat sånn en kafè skal være. Deilig temperatur, akkurat passe høy musikk som var funky, men rolig, en tv som stod på for de som ville se på tv (den var veldig skurrete og man kunne strengt tatt ikke se hva som gikk med mindre man het Arma og hadde laserblikk, men dog.) På Pi kunne man sitte på mange forskjellige måter; i sofa (som vi gjorde så klart), på barkrakk, på myke stoler, på harde stoler, og på en slags høy benk-sofa. Dette er en skikkelig kafè i våres øyne, selv om servicen ikke var på topp. Det var reint, fine bilder på veggene, rolig (satt to jenter ved siden av oss og jobba, det sier vel sitt) og alt i alt et fint sted å slappe av, som er et kriteriet vi setter på hvordan en kafè skal være. En annen bra ting med Pi er at vinduene er sota, så de som sitter på kafeen kan se ut, men de som går forbi ser bare speil, så hvis noen synes det er gøy å spionere på folk som går forbi utenfor så er Pi mitt i blinken. Vinduene er egentlig dører, og om sommeren kan man åpne disse dørene og sitte omtrent på fortauet og nyte kaffen og sommervarmen. Pluss!

Linns vurdering av selve kaffen

Kkummet hadde en god smak. Smaken generelt var ganske god, men litt sterk kaffesmak for Linn. Hun savnet den lille søtheten, men dette ordnet seg med litt sukker.
Temperaturen var bra, men litt varm. Lett å drikke var den ikke, for glasset var for varmt å holde i. Kaffen hadde passe størrelse, og Linn følte at hun fikk det hun betalte for (32 kroner).

Karakter: 7 av 10

Morten og Mona var neste stoppested for den kaffetørste gjengen, og vi strever igjennom Stortorvet og kom omsider frem til kafeen som lå helt ytterst på torvet. En sterk matlukt møtte oss idet vi trådde inn, og vi ble litt sultne. Bak disken stod en mann (!) og smilte mot oss. Første mannen bak disken vi hadde sett i dag, det var artig. Vi gikk inn i et rom, og Isak utbrøt at han ikke vil sitte i røykerommet. Men etter at røykeloven ble innført for 2 år siden har det ikke vært noe røyk der, så vi fortsetter innover og slang oss ned i en grell, men digg, sofa. På veggen hang en stor plasma tv, men et grønt ELKJØP merke og prislapp under. Ikke veldig vakkert. På bordet lå det litt smuler strødd, og mitt på bordet lå en fargesprakende duk. Selv om det ikke er våres førstevalg når det kommer til kafè satt det et par ved siden av oss som drakk kaffe og så ut til å kose seg. Bra for barnefamilier, i og med at det var barnestoler der og veldig romslig tenkte nå vi, men greit for folk som liker store rom og masse lys når de drikker kaffe også, selv om de ikke har barn. Mari gikk bort å bestilte en kaffe mocca, men når hun kom tilbake fortalte hun til vår store forskrekkelse (hold dere fast) at de ikke hadde denne typen kaffe. Mannen bak disken var hyggelig og sa at han godt kunne lage en blanding av kakao og kaffe, men innrømmet at dette ikke var særlig godt, og Mari bestilte derfor en kafe au lait med vanilje smak. Vi var enige om at det var dårlig utvalg på denne kafeen, og heller et sted vi ville dratt for å spise enn å drikke kaffe. Det var veldig stille på kafeen, og vi følte ikke at vi kunne snakke særlig høyt, men at vi måtte hviske for å ikke være til bry for de andre som satt der. En kafè for de som liker utsikt mot siloen. Det eneste som var positivt med denne kafeen var historien Arma fortalte om hva hun gjør mot slemme kunder. For å trekke opp terningkastet litt kunne mannen bak disken sagt hade, men det gjorde han ikke, så vi falt på en karakter under middels.

Maris vurdering av selve kaffen:

Skummet hadde god konsistens og mild smak. Smaken generelt var middels. Veldig god i begynnelsen, men ble litt kvalmenes i lengden. Smakte litt for mye varm melk.
Temperaturen var litt for varm. Den var lett å drikke, men for varm å holde rundt. Prisen var 35,- og i og med at Mari fikk vaniljesmak oppi kaffen var dette en grei pris.


Karakter: 5,3 av 10

Ca var siste stopp, og gjorde opp for den forrige kafeen. Hadde det ikke vært for at det hadde vært så sinnssykt trangt der, hadde den gått helt til topps! Det var veldig koselig der, rolig musikk og kult innreda. Veldig god service, og dama bak disken gav oss 10 kroner avslag på kaffen. For fattige studenter som oss var jo det veldig ålreit da kan du si. På denne kafeen kan du prate, uten å føle at du forstyrrer noen, og det er bra. Selv om det er trangt på Ca, er det mange sittemuligheter her akkurat som på Pi. Man kan sitte i sofa, på stol, på barkrakk og ved vinduet hvor man kan se det yrende (?) folkelivet i storgata. Enda et pluss i boka er det utrolig bra utvalget, og det var deilig å komme til det etter at Morten og Mona ikke engang hadde kaffe mocca.

Sara og Isaks vurdering av selve kaffen:

Skummet var det litt lite av. Men vi bestilte kaffe til å ta med så det kan ha noe med det å gjøre. Smaken var god, og man kjente kaffesmaken godt i tillegg til at den var akkurat passe søt. Temperaturen var nesten perfekt. Lett å drikke var den ikke, i og med at vi fikk den i en papir kopp. Prisen var helt grei, 35,- for en kopp med kaffe mocca, men litt dyrere enn på de andre kafeene. Vi betalte 30 kroner for den da vel og merke.

Karakter: 6 av 10

Etter å ha tatt en liten runde i Kongsbergs gater (eller, gate) kom vi frem til at Pi og Ca var de beste kafeene, i hvert fall for oss ungdom som leser denne avisen. De er åpne mer eller mindre hele tiden, så det er bare å stikke innom når du føler at du trenger å tilfredsstille sjela de med litt varmt å drikke, godt selskap, rolig musikk, hyggelig atmosfære, eller hva det måtte være. Disse to kafeene fylte de aller fleste av kravene våres, og vi anbefaler alle våre lesere til å ta seg en tur på en av disse kafeene snarest. Hvis du ikke har noen å gå med er det bare å spørre en av oss i mote og velvære redaksjonen, for vi er ikke redd for en kopp kaffe. Og vi avslutter med et lite slagord som sier det meste om kafé gåing: Å dra på kafè er inn og hjelper på ditt sinn.


Over og ut kaffegrut!

Poker – flaks eller dyktighet?

av Fredrik S. Oseberg

Poker er pr i dag ett av de mest populære pengespillene du finner. Den mest populære formen for poker du finner er ”No limit Texas hold em” som går ut på at du får utdelt to kort, også kommer det fem kort på bordet som er felleskort for alle spillerne, deretter går det ut på å bygge den beste hånden og kombinasjonen og dermed vedde mot andre spillerne på at du har den beste hånda. I Norge er det forbudt med slike pengespill, derimot er det lov med pengespill arrangert av norsk tipping, spillemaskiner og poker på nett. I Amerika har det nå kommet igjennom en lov som forhindrer alle pengespill på nett, dermed er det kroken på døra for nettpoker i Amerika, mens det fortsatt er fullt lovlig å spille på den normale måten, altså rundt ett bord mot andre spillere.

Avhengighet

Det er ingen hemmelighet er avhengighets skapende. Vi hører støtt og stadig om spillere som har blitt så avhengige at de har spilt seg fra både går og grunn, dette er også en av grunnene til at poker har blitt en landeplage i mange land. Det blir også slik at om du taper litt får du ett sterkt sug til å vinne det tilbake fordi det er en sjanse for at du kommer til å vinne. I tillegg er det slik at poker faktisk er ekstremt morsomt å spille, dermed blir det mange faktorer som får deg til å ville spille mer, uavhengig om du vinner eller taper.

Flaks eller dyktighet?

Dermed er det ganske naturlig at det reiser seg noen spørsmål. Er poker bare flaks? Er det virkelig så tilfeldig som mange vil ha det til? Vel, i poker er det om å gjøre å skaffe den beste hånden, dermed kan man si at poker er flaks i forhold til at kortene blir delt ut tilfeldig, derimot blir det feil å si at poker bare er ett flaksspill fordi de fleste pokerspillere, inkludert meg selv, kan fortelle deg at dersom du bare spiller på bra kort er du dømt til å tape, fordi det ikke er noen garanti for at du vinner. Derimot spiller poker veldig mye på psyken, du kan sette feller og lure spillere ved størrelsen på pengene du vedder på din hånd. Hos dyktige pokerspillere blir tilfellet enda mer vanskelig ettersom de kjenner de fleste triksene, dermed kan det bli slik at disse setter opp enda mer avanserte feller for å prøve å tjene enda mer penger.

Poker er ett avhengighetsskapende spill som krever kløkt, dyktighet og flaks for å lykkes. Noen ganger mer flaks enn andre, men som oftest kan du spille ut motstanderen din om du spiller smart nok. Det meste i poker går på marginer og matematikk, og en god pokerspiller vet om alle marginer og triks, dermed kan det gå hardt utover nybegynnere som bare spiller for moroskyld, og som fort kan bli hektet på bølgen. Da går det fort penger ut vinduet. Det gjelder å ha selvkontroll om du skal begi deg inn i pokerverdenen. Vær forberedt på å satse penger: gode spillere vil tvinge deg til å betale mye om de ser at du er nybegynner.