Te for kropp og sjel!

Te er i vinden som aldri før, og forbruket er like stort blant unge som gamle. De sunne næringsstoffene i teen gjør at mange velger te i stedet for kaffe. Te har også en beroligende effekt på oss, både fysisk og psykisk.

Av Linn Aarvik Johannessen

Nå som vinteren endelig har kommet for fullt og gradestokken har krøpet til langt under frysepunktet, er godstolen og en kopp te et godt alternativ. Te er både sunt og godt, og varmer i kroppen en kald vinterdag. Forskere finner stadig nye grunner til hvorfor te er så bra for helsa, og teprodusentene overrasker oss med nye smaker på markedet i hytt og pine.

Verdens nest mest utbredte drikk
Te er, etter vann, den mest brukte drikken i verden og har blitt drukket i århundrer. Utvalget er stort, og nye smaker og typer blir produsert hele tiden. Sort te, grønn te, urte te, te med eple- eller peppermyntesmak. You name it. Her finnes det noe for enhver smak.

Vi antar at teen ble oppdaget for omkring 5000 år siden, og har hatt en viktig rolle i historien etter den tid. Legenden forteller om en kinesisk keiser som satt ved bålet sitt og kokte vann, da noen blader drysset oppi krukken med vannet. Han syntes det luktet deilig, og smakte på det. Etterpå følte keiseren seg kvikkere, og erklærte at planten hadde medisinske krefter.

Te lages av blader og knopper fra teplanten Camellia Sinensis, og dyrkes mest i Asia. Alle de forskjellige variantene av te kommer fra denne planten, men de bearbeides forskjellig. Vi deler teen inn i seks hovedtyper; grønn te, hvit te, gul te, sort te, oolong te og puerh.

Te i Norge
Sort te er den tetypen vi i Norge og i den vestlige verden kjenner best. Det er denne typen te som blir brukt i English Breakfast Tea og Earl Grey, som de fleste kanskje kjenner til. Den sorte teen er fullt oksidert, noe som gjør at den får en kraftig og fyldig smak.

Grønn te er også en tetype mange kjenner til. Denne teen inneholder ikke koffein. Teen blir heller ikke, i motsetning til svart te, oksidert. Dette gjør at den inneholder antioksidanter som er bra for kroppen.
Hvit te er den sunneste av tetypene, men er ikke så lett å få tak i her i Europa. Den er ubehandlet, og inneholder svært lite koffein. Det er også den teen som inneholder flest antioksidanter.

Te for kropp og sjel
Te er et middel som kan hjelpe oss å ta vare på oss selv både fysisk og psykisk. De siste årene har også menneskene begynt å forske på hvilke stoffer teen inneholder. Teen inneholder tusenvis av ingredienser, og en stor gruppe av dem er flavoniodene. Flavoniodene hører til blant de kraftigste antioksidantene som finnes, og er med på å redusere risikoen for helse- og karsykdommer. De er også livsnødvendige for immunforsvaret, og ved å drikke en kopp te om dagen dekker vi nesten en tredel av vårt daglige behov for antioksidanter.
I tillegg til å gi kroppen næringsstoffer, har te både en oppkvikkende og beroligende effekt.

Nyheter fra teprodusentene
De to mest kjente produsentene av te i Norge er Lipton og Twinings. De kommer stadig vekk med ny, spennende te du bare må unne deg. Det nyeste fra Lipton er en teserie som heter ”Lipton Spesial Pyramid”. Her får du alt fra hvit og grønn te til te med smakfulle fruktbiter. Twinings har forøvrig lansert tre nye smaker av serien Voyage, nemlig Indian Chai, African Tunda og Brazilian Baia. Teen smaker av kokos, ananas, vanilje og kanel, og får deg til å lengte til eksotiske strender og asurblått hav. Her er det bare å nyte resten av vinteren og våren for fullt!

Norges nye snowbord stjerne?

Helene Olafsen, 16 år, fra Oppegård har gjennom de siste årene vist seg frem som et stort idrettstalent, og satser for fullt innen grenen snowboardcross. Hun har allerede vist at hun kan blande seg med verdenstoppen, etter en sensasjonell bronse i senior-VM i Arosa i januar 2007!!

Helene er svært allsidig, og kjører alle grener innenfor snowboard. I tillegg er hun en talentfull håndballspiller og ble blant annet kåret til beste spiller i Mestercupen i håndball 2004. Helene har likevel valgt å satse for fullt på brett. Både trenere og andre kjørere på toppnivå har sett et stort talent hos henne, og er overbevist om at hun har det som skal til for å lykkes i verdenstoppen. Hun er kjennetegnet til å være flink til å fokusere, veldig rask på å lære.

Hennes beste plasseringer:

3. plass FIS senior VM, Arosa 2007
5. plass X-Games SBX, USA
2. plass FIS junior VM, Korea, 2006
1. plass NM HP 2006
2. plass NM SS 2006
1. plass NM SBX 2006
1. plass Trofeo Topolino, Italia, snowboardcross 2005
1. plass NM jr Snowboardcross 2003 og 2004
2. plass NM jr Big jump 2004
3. plass NM jr Halfpipe 2004
1. plass Trofeo Topolino, Italia, snowboardcross 2004
5. plass Trofeo Topolino, Italia, halfpipe 2004
Rookie of the Year, WSF, 2004

VM tur til Arosa, Sveits med det norske landslaget

Dag 1, lørdag 6. Januar

Tidlig lørdag morgen tok jeg toget til Oslo sentralbanestasjon for så å bli plukket opp av landslagstrener Vidar Nyhus, som skulle kjøre oss ned til Saas Fee i Sveits. Jeg møtte Vidar, og vi kjørte ned til havna hvor Kielfergen gikk fra. Vel om bord trasket vi rundt i all kjedsomhet i mange timer. Dagen endte godt med at Vidar vant 4 tusen i black jack!!

Dag 2, søndag 7. Januar

Søndag formiddag er vi endelig på hjul igjen, 3 timer forsinket i havn. Etter en ti timers tur med kun to stopp på 30 minutter til sammen, var vi framme i Saas Fee. Der traff vi de andre landslagskjørerne; Helene Olafsen og Øystein Wallin, og booket oss inn på hotellet.

Her er det svenske og norske landslaget samlet

'

Dag 3, mandag 8. Januar

Første dag med trening. Vi spiste en meget god frokost, dro på oss klærne og stakk opp i bakken, eller isbreen, som ligger ved en 3500 meter. Da vi kom ned igjen etter en fin treningsdag, var det bare å slappe av og arbeide med skole.

Fra venstre Vidar Nyhus, Stian Sivertzen, Øystein Wallin og Helene Olafsen og bak er bilene våre!

Dag 4, tirsdag 9. Januar

Vi våknet opp lyn klare for å dra i bakken. Men været ville det annerledes. Bakken og heisen var stengt, så det var ikke annet å gjør enn å bli nede å finne på noe annet. Vi var en tur innom en svømmehall/spa, og brukte noen timer på å preppe brett før vi pakket baggene og tok en god natts søvn.

Dag 5, onsdag 10. Januar

I løpet av natten hadde vi fått en ny romm kamerat, Pappa, Morte

n Sivertzen. Han reiste et par dager etter oss for å bli med på turen videre til Arosa og VM. I dag var dagen for å reise til til den andre siden av Sveits. Etter en 5 timers kjøring i sikk sakk er vi framm

e på hotell Crystal i Arosa. Fire stjerners hotell. Vi booket inn og fikk tildelt noen fine rom. Middag ble en positiv ovrraselse, fire retter og det beste bordet i restauranten. Dette kan vi leve med, tenkte vi.

Dag 6, torsdag 11. Januar

Blå himmel og solskinn inn på rommet lover bra for treningsdag nummer 1 i VM løypa. Klokken 10.30 startet treningen. Vi blir møtt på start av verdens beste snowboardcross-kjørere. (Snowboardcross er e

n fartsgren hvor utøverne kjører i heat på fire ned en løype full av svinger og hopp). Løypa var ganske lang(ca 1400 meter) og besodr av 9 pukler, 7 svinger og 4 små hopp. En ganske slakk løype og mye svinger som gjør den mindre utfordrende.

Her er litt av VM løypa

Dag 7, fredag 12. Januar

I dag var det også satt av tid til trening i løypa, så vi skulle få kjørt oss skikkelig inn i den. Etter noen justeringer fra vår svenske coach Jonte, dro vi hjem til hotellet igjen for å gjøre både brettene og oss selv klare for den store morgendagen.

Dag 8, lørdag 13. Januar

Kvalifiseringsdagen var kommet. Sola skinte og formen var på topp. Vi kjørte gjennom løypa for å klargjøre oss for tidskvalifiseringen. Førstemann ut av oss, Øystein, kom in

n på tiden 1.06.57 og like etter han kom jeg inn på tiden 1.06.68. Dette hold

t ikke for å kvalifisere oss, så vi måtte dra på skikkelig i 2. omgang. Øystein klarte det ikke, men jeg forbedra tiden til 1.06.09, som gjorde jeg kvalifiserte meg som nr 29 av 32. Helene kvalifiserte seg til finalen i dameklassen som nummer 10 av 16. Blide og glade endte de to fornøyde, og en ikke fullt så fornøyde brettløvene dagen med nok en god natt søvn.

Stian i mål etter Tidskvalifiseringen

Dag 9, søndag 14. Januar

Helene og Stian var klare for Heatkjørin

g. Litt smånervøse står de på start klare for å kjøre. Da var det Stian sin tur til å starte. Startgaten falt ned og Stian ut som nr 3 av startgaten og endte som nr 3 i mål. Dessverre ikke godt nok til å komme videre. Da var det Helenes tur. Som nr 3 ut av startgaten endte hun som nr 2 i mål etter en fantastisk forbikjøring, som gjorde at hun kom videre til semifinale. Landslagstreneren Vidar Nyhus sammen med de andre norske

hoppet nede i målområdet. Nå skulle helene kjøre i heat med OL-vinner og tidligere Verdensmester. bAANG! Porten hadde gått ned, Helene var nr 1 ut av porten, hun kjørte strålende hele løypa og sikra første plassen inn i mål. Vi trur vi aldri har vært så ”stooka” før. Helene Olafsen fra Oppegård er i finalen. Hun slo ut ”OL” vinneren!!! Klar på start er hun, nervøs som bare det. Der gikk starten Helene har en strålende start, men litt uheldig i en sving og mister mye fart så hun blir liggende som nr 3. Hun kommer hoppende inn i mål som nr 3! Vidar blir så fornøyd at han omtrent hoppet i været av glede. Han var så fornøyd av kjøringen til denne ungjenta som er yngst av alle damene og slo ut 60 stykker!!

Det sier litt om hennes talent. Da var det tid for å komme seg tilbake på hotellet for å feire. Jeg endte på 31. plass og Øystein Wallin på 38. i VM.

Dag 10, mandag 15. Januar

Dagen for å ta turen tilbake til vårt fedreland Norge! Etter 17 timers reise var de alle kommet seg hjem etter en fantas

tisk tur og mye moro, med mange gode erfaringer i baklomma. Et minus var den lange reisen, men blir vi skikkelig gode, blir det vel business på oss ogsåJ

Her er vi i bilen på en kjedelig tur hjem!

Kaffe skal være svart som helvete, sterk som døden og søt som kjærlighet.

Når jeg tenker på velvære kommer et bilde av meg selv som slapper av med gode venner, noe godt å drikke og litt musikk opp i hodet mitt. Slår du sammen disse tre tingene får du det ultimate stedet å være hvis du er ute etter litt velvære i hverdagen; nemlig på en kafè! Ikke bare er kafè godt for sjela, det er også sosialt og veldig trendy i våre dager.

Sara Agerup

Her i Kongsberg er det jo ikke all verdens av utvalg på kafeer, men noen har vi. Selv om vi ikke har mange kafeer er det allikevel ikke alltid like lett å vite hvor du skal gå for å oppnå det beste resultatet når du er ute etter en bra kafè og alt som hører kafè livet til. Vi i mote og velvære redaksjonen, som alle er veldig opptatt av blant annet velvære (ergo kafeer), har tatt saken i egne hender og har besøkt alle kafeene i Kongsberg for å finne ut hvem som er best å gå på når du skal kose deg litt, enten alene eller med venner. Pi, Ca, Morten og Mona og den relativt nye kafeen Robusta var de fire stedene vi valgte å besøke. Vi dro på kafeene med et åpent, men kritisk, sinn, for å finne den beste kafeen for våre lesere. Vi la alle fordommer til side, og dro på alle kafeene med både øyne og ører åpne; her skulle det observeres! For det var ikke bare smaken på kaffen som telte, også service, stemning, romslighet og temperatur hadde noe å si på jakten etter Kongsbergs beste kaffe sted. Men selvfølgelig var også lukt og smak sansene til alle fem på plass, mye av poenget med å dra ut for å drikke kaffe er jo faktisk å drikke kaffe.

Første kafè ut var Robusta. Vi hadde litt problemer med å uttale dette navnet, og kalte det både Barolo og Rabasta, men i og med at hvor lett navnet var å uttale ikke var men i kriteriene våres, overså vi det og fortsatte våre veier mot målet. Idet vi kom inn i den såkalte kafeen strømmet en enorm varme mot oss, og lukten av stearin fylte våre nesebor. Vi så rundt oss, fikk øye på masse telys, og skjønte med ett hvor den sterke lukten kom fra. Vi så oss ut et langt bord i hjørne og smøg oss forsiktig bortover, men skreppene på slep. Det var deilig å komme inn i varmen etter å ha ruslet i regnet et kvarters tid, og veldig koselig å sitte og se ut av de store vinduene på regnet som pøste ned utenfor. Vi satt oss på en trebenk, kanskje ikke første valget når du skal på kafè med noen venner og helst vil slenge deg ned i en deilig sofa. Men trebenken matchet resten av rommet, ja til og med koppene, så vi synes det var relativt ålreit for det. Mens resten av gruppa satt og så rundt oss og følte på stemninga gikk Arma bort til den mørke damen bak disken som smilte bredt mot henne. Blid dame! Tenkte Arma. Og blid dame gjør mye på vårt inntrykk av servicen, og her får kafeen et stort pluss i boka. –Hva skal det være? Sa hun. Arma bestilte en kaffe mocca, som vi hadde blitt enige om at vi skulle kjøpe på alle kafeene, og damen spurte videre. –Sjokolade saus eller sirup saus? Oi oi, her var det mye å velge mellom, pluss i margen. Hun spurte også om Arma ville ha kvittering, noe hun selvfølgelig ville, og vi oppdaget et artig skribleri på bunn av kvitteringen: Livet er lykken og når jeg tenker meg om har jeg det aller best når jeg er tanketom. Vi gikk ikke noe videre inn i å tolke det, men var alle enige om at det var en veldig positiv overraskelse. Så blir man litt glad når man leser regningen også.

Dette er nok ikke en typisk kafè man ville dratt med vennene sine for å slappe av over en kopp kaffe. Mer et familiested, og når vi ser oss omkring oppdager vi at det er familier som sitter rundt oss. Ikke noe for oss ungdommer med andre ord, når vi er ute etter en skikkelig kafè! Vondt å sitte, vondt å drikke, så selv om damen bak disken er veldig hyggelig fyller ikke denne kafeen kravene vi har. –Robusta ser ut som ei skikro! For å sitere Mari. Og vi andre må si oss enige der.

Armas vurdering av selve kaffen:

Skummet var tykt, men det var ikke nok skum. Smaken generelt var litt for sterk, og man kjente ikke sjokoladesmaken noe særlig. Kaffen var ikke stor, men heller ikke liten, mitt på treet. Det var ikke så lett å drikke kaffen derimot, og Arma hadde store problemer med å finne en måte å få tømt koppen på. Temperaturen derimot var veldig bra. Prisen på kaffen var 32, en helt grei pris.

Karakter: 5,5 av 10

Vi forsvant ut av kafeen, damen bak disken smilte og sa hade, og vi samlet oss ute på trappa. Det hadde slutta å regne og solen skinte. Været var på vår side, og vi fortsatte vår ferd rundt hjørnet, forbi biblioteket, og bortover mot neste stopp; Pi!

Damen bak disken denne disken var ikke særlig blid, og vi måtte si hei til henne før hun sa hei til oss. Minus, tenkte vi i kor. Omgivelsene derimot har vi ingenting å si på, de er akkurat sånn en kafè skal være. Deilig temperatur, akkurat passe høy musikk som var funky, men rolig, en tv som stod på for de som ville se på tv (den var veldig skurrete og man kunne strengt tatt ikke se hva som gikk med mindre man het Arma og hadde laserblikk, men dog.) På Pi kunne man sitte på mange forskjellige måter; i sofa (som vi gjorde så klart), på barkrakk, på myke stoler, på harde stoler, og på en slags høy benk-sofa. Dette er en skikkelig kafè i våres øyne, selv om servicen ikke var på topp. Det var reint, fine bilder på veggene, rolig (satt to jenter ved siden av oss og jobba, det sier vel sitt) og alt i alt et fint sted å slappe av, som er et kriteriet vi setter på hvordan en kafè skal være. En annen bra ting med Pi er at vinduene er sota, så de som sitter på kafeen kan se ut, men de som går forbi ser bare speil, så hvis noen synes det er gøy å spionere på folk som går forbi utenfor så er Pi mitt i blinken. Vinduene er egentlig dører, og om sommeren kan man åpne disse dørene og sitte omtrent på fortauet og nyte kaffen og sommervarmen. Pluss!

Linns vurdering av selve kaffen

Kkummet hadde en god smak. Smaken generelt var ganske god, men litt sterk kaffesmak for Linn. Hun savnet den lille søtheten, men dette ordnet seg med litt sukker.
Temperaturen var bra, men litt varm. Lett å drikke var den ikke, for glasset var for varmt å holde i. Kaffen hadde passe størrelse, og Linn følte at hun fikk det hun betalte for (32 kroner).

Karakter: 7 av 10

Morten og Mona var neste stoppested for den kaffetørste gjengen, og vi strever igjennom Stortorvet og kom omsider frem til kafeen som lå helt ytterst på torvet. En sterk matlukt møtte oss idet vi trådde inn, og vi ble litt sultne. Bak disken stod en mann (!) og smilte mot oss. Første mannen bak disken vi hadde sett i dag, det var artig. Vi gikk inn i et rom, og Isak utbrøt at han ikke vil sitte i røykerommet. Men etter at røykeloven ble innført for 2 år siden har det ikke vært noe røyk der, så vi fortsetter innover og slang oss ned i en grell, men digg, sofa. På veggen hang en stor plasma tv, men et grønt ELKJØP merke og prislapp under. Ikke veldig vakkert. På bordet lå det litt smuler strødd, og mitt på bordet lå en fargesprakende duk. Selv om det ikke er våres førstevalg når det kommer til kafè satt det et par ved siden av oss som drakk kaffe og så ut til å kose seg. Bra for barnefamilier, i og med at det var barnestoler der og veldig romslig tenkte nå vi, men greit for folk som liker store rom og masse lys når de drikker kaffe også, selv om de ikke har barn. Mari gikk bort å bestilte en kaffe mocca, men når hun kom tilbake fortalte hun til vår store forskrekkelse (hold dere fast) at de ikke hadde denne typen kaffe. Mannen bak disken var hyggelig og sa at han godt kunne lage en blanding av kakao og kaffe, men innrømmet at dette ikke var særlig godt, og Mari bestilte derfor en kafe au lait med vanilje smak. Vi var enige om at det var dårlig utvalg på denne kafeen, og heller et sted vi ville dratt for å spise enn å drikke kaffe. Det var veldig stille på kafeen, og vi følte ikke at vi kunne snakke særlig høyt, men at vi måtte hviske for å ikke være til bry for de andre som satt der. En kafè for de som liker utsikt mot siloen. Det eneste som var positivt med denne kafeen var historien Arma fortalte om hva hun gjør mot slemme kunder. For å trekke opp terningkastet litt kunne mannen bak disken sagt hade, men det gjorde han ikke, så vi falt på en karakter under middels.

Maris vurdering av selve kaffen:

Skummet hadde god konsistens og mild smak. Smaken generelt var middels. Veldig god i begynnelsen, men ble litt kvalmenes i lengden. Smakte litt for mye varm melk.
Temperaturen var litt for varm. Den var lett å drikke, men for varm å holde rundt. Prisen var 35,- og i og med at Mari fikk vaniljesmak oppi kaffen var dette en grei pris.


Karakter: 5,3 av 10

Ca var siste stopp, og gjorde opp for den forrige kafeen. Hadde det ikke vært for at det hadde vært så sinnssykt trangt der, hadde den gått helt til topps! Det var veldig koselig der, rolig musikk og kult innreda. Veldig god service, og dama bak disken gav oss 10 kroner avslag på kaffen. For fattige studenter som oss var jo det veldig ålreit da kan du si. På denne kafeen kan du prate, uten å føle at du forstyrrer noen, og det er bra. Selv om det er trangt på Ca, er det mange sittemuligheter her akkurat som på Pi. Man kan sitte i sofa, på stol, på barkrakk og ved vinduet hvor man kan se det yrende (?) folkelivet i storgata. Enda et pluss i boka er det utrolig bra utvalget, og det var deilig å komme til det etter at Morten og Mona ikke engang hadde kaffe mocca.

Sara og Isaks vurdering av selve kaffen:

Skummet var det litt lite av. Men vi bestilte kaffe til å ta med så det kan ha noe med det å gjøre. Smaken var god, og man kjente kaffesmaken godt i tillegg til at den var akkurat passe søt. Temperaturen var nesten perfekt. Lett å drikke var den ikke, i og med at vi fikk den i en papir kopp. Prisen var helt grei, 35,- for en kopp med kaffe mocca, men litt dyrere enn på de andre kafeene. Vi betalte 30 kroner for den da vel og merke.

Karakter: 6 av 10

Etter å ha tatt en liten runde i Kongsbergs gater (eller, gate) kom vi frem til at Pi og Ca var de beste kafeene, i hvert fall for oss ungdom som leser denne avisen. De er åpne mer eller mindre hele tiden, så det er bare å stikke innom når du føler at du trenger å tilfredsstille sjela de med litt varmt å drikke, godt selskap, rolig musikk, hyggelig atmosfære, eller hva det måtte være. Disse to kafeene fylte de aller fleste av kravene våres, og vi anbefaler alle våre lesere til å ta seg en tur på en av disse kafeene snarest. Hvis du ikke har noen å gå med er det bare å spørre en av oss i mote og velvære redaksjonen, for vi er ikke redd for en kopp kaffe. Og vi avslutter med et lite slagord som sier det meste om kafé gåing: Å dra på kafè er inn og hjelper på ditt sinn.


Over og ut kaffegrut!

Poker – flaks eller dyktighet?

av Fredrik S. Oseberg

Poker er pr i dag ett av de mest populære pengespillene du finner. Den mest populære formen for poker du finner er ”No limit Texas hold em” som går ut på at du får utdelt to kort, også kommer det fem kort på bordet som er felleskort for alle spillerne, deretter går det ut på å bygge den beste hånden og kombinasjonen og dermed vedde mot andre spillerne på at du har den beste hånda. I Norge er det forbudt med slike pengespill, derimot er det lov med pengespill arrangert av norsk tipping, spillemaskiner og poker på nett. I Amerika har det nå kommet igjennom en lov som forhindrer alle pengespill på nett, dermed er det kroken på døra for nettpoker i Amerika, mens det fortsatt er fullt lovlig å spille på den normale måten, altså rundt ett bord mot andre spillere.

Avhengighet

Det er ingen hemmelighet er avhengighets skapende. Vi hører støtt og stadig om spillere som har blitt så avhengige at de har spilt seg fra både går og grunn, dette er også en av grunnene til at poker har blitt en landeplage i mange land. Det blir også slik at om du taper litt får du ett sterkt sug til å vinne det tilbake fordi det er en sjanse for at du kommer til å vinne. I tillegg er det slik at poker faktisk er ekstremt morsomt å spille, dermed blir det mange faktorer som får deg til å ville spille mer, uavhengig om du vinner eller taper.

Flaks eller dyktighet?

Dermed er det ganske naturlig at det reiser seg noen spørsmål. Er poker bare flaks? Er det virkelig så tilfeldig som mange vil ha det til? Vel, i poker er det om å gjøre å skaffe den beste hånden, dermed kan man si at poker er flaks i forhold til at kortene blir delt ut tilfeldig, derimot blir det feil å si at poker bare er ett flaksspill fordi de fleste pokerspillere, inkludert meg selv, kan fortelle deg at dersom du bare spiller på bra kort er du dømt til å tape, fordi det ikke er noen garanti for at du vinner. Derimot spiller poker veldig mye på psyken, du kan sette feller og lure spillere ved størrelsen på pengene du vedder på din hånd. Hos dyktige pokerspillere blir tilfellet enda mer vanskelig ettersom de kjenner de fleste triksene, dermed kan det bli slik at disse setter opp enda mer avanserte feller for å prøve å tjene enda mer penger.

Poker er ett avhengighetsskapende spill som krever kløkt, dyktighet og flaks for å lykkes. Noen ganger mer flaks enn andre, men som oftest kan du spille ut motstanderen din om du spiller smart nok. Det meste i poker går på marginer og matematikk, og en god pokerspiller vet om alle marginer og triks, dermed kan det gå hardt utover nybegynnere som bare spiller for moroskyld, og som fort kan bli hektet på bølgen. Da går det fort penger ut vinduet. Det gjelder å ha selvkontroll om du skal begi deg inn i pokerverdenen. Vær forberedt på å satse penger: gode spillere vil tvinge deg til å betale mye om de ser at du er nybegynner.

Kultur

av Fredrik S. Oseberg

Kultur er per i dag ett ganske abstrakt begrep, hva legger vi ungdom i kultur? Er det film, musikk og spill? Eller er det teater, melkesjokolade og museum? Eller er det rett og slett sport? Vi har alle våre forskjellige meninger og synspunkt på hva akkurat kultur er, så hva er egentlig kultur?

I denne reportasjen prøver vi å finne ut hva ungdom mener kultur er i forhold til voksne mennesker. Vi har spurt en rekke ungdom og voksne mennesker om hva de mener kultur er, og litt lengre ned vil du finne ut disse svarene.

Hva er kultur for deg?

Martin Marksmannsrud, 19
- ”Det må være en særegenhet innenfor et land eller en gruppe”

Arve Fretheim, 64
- ”Nei, den var ikke lett du.. det finnes jo mange forskjellige typer kultur. Kunst er kultur også har vi jo finkultur som musikk, film og teater. Det var jo ikke så lenge siden det var en hest som hadde vunnet mange race som vant kulturprisen så mange mener jo også sport er kultur, men det blir jo helt umulig å finne en eksakt definisjon.”

Lise Bagstevold, 16
- ”Kultur ja?... Det er jo musikk, film… også opera huset i Oslo. Teater er jo også kultur”

Aud Sæthre
- ”Kultur stammer jo fra latin, og er ett abstrakt begrep, det er vanskelig å finne en korrekt definisjon. En spesiell type arbeid kan jo være kultur. Kultur er jo også kunsten av ytring, for eksempel maleri.”

Kaia Thorsen, 17
- ”17 mai er kultur for meg.. også drekkedagsnatta og natt til 17 mai”

Halvor Odden, 17
- ”Jeg bryr meg egentlig ikke så veldig mye om kultur, men kultur er jo spill og musikk og konserter, selv om jeg egentlig ikke driver med det så mye”.

Kultur og definisjon?

Kultur er ikke lett å definere, da vi spurte intervjuobjektene så vi klart at alle slet med å definere hva kultur er. Derfor er det kanskje slik at kultur ikke er noe man kan beskrive med ord. Vi kan heller si at kultur er noe vi gjør uten å tenke over at det. For eksempel, mange ungdommer chatter på nettet, og spiller spill. Men er klar over at de holder på å utvikle en nettkultur verden over. Ta for eksempel spillet World of Warcraft som har ca 7 millioner spillere verden over. WoW har blitt kultur ved hjelp av alle disse spillerne, hvor enn du går kan jeg garantere at noen der du er vet hva WoW er – men spillet hadde aldri blitt kultur uten så mange spillere, hvis spillet hadde hatt snaue 100 000 – 200 000 spillere ville det vært helt annerledes.

Ett kjapt søk på wikipedia viser at det er minst 3 definisjoner og 6 betydninger av kultur på norsk, hvordan skal en da vite hva kultur er? På grunnlag av dette tror jeg vi må konkludere med at det ikke finnes noen ”korrekt” definisjon på kultur. Kultur kan kanskje være alle de tingene som det blir definert som men jeg tror det at for å finne det som er kultur, må du gå inn i deg selv og finne fram det du mener kultur er. Det spiller ingen rolle om det er film, sport, teater, melkesjokolade eller lignende, det som er kultur for DEG det er kultur for deg.

Bilder tatt av fotoredaksjonen

Jan Mazoch, luftens baron!

Jan Mazoch er en ung
lovende hopper med stor
innsatts, men en stormfull
vinterhelg i januar så det ut
som alt var over for 22 åringen.
- av Jon Eide

Det var under finaleomgangen i den lille hopplandsbyen Zakopane ulykken skjedde. Det var veldig varierende vindforhold og det var Mazoch sin tur til å hoppe. Han får klarsignalet og setter fart mot kanten, men midt i svevet mister han kontroll på skiene og tipper rundt. Mazoch lander på hode i bakken ved 78-metermerket og triller bevisstløs nedover unnarennet mens publikum gaper av sjokk. Legepersonell og ambulanse kom raskt til hopperen som ble kjørt på sykehus med store skader.
Tilstanden til Mazoch var stabil men han ble lagt i kunstig koma og ble vekket etter nesten en uke. Da kunne han puste, snakk og gå noen skritt med egen hjelp, men tilstanden var fortsatt alvorlig. I følge legene er det en realistisk sjanse for at dette ikke var Mazoch sitt siste hopp og han sier selv at han har stor tro på et comeback.

Ukens utkantsport

Denne ukens utkantsport er

fridykking. Dette en sport
som ikke er så populær i Norge
eller i Kongsberg, og vi
skal nå ta en titt på denne
spennende sporten.
- av Jon Eide

Fridykking er en sport for deg som vil leike i vannet og samtidig trene hele kroppen. Ved fridykking glir du lydløst gjennom vannet med minst mulig utstyr og det er lurt å kunne holde pusten en stund. Innen fridykking finnes det flere forskjellige grener hvor alle har til felles at man dykker under vann uten tilførsel av luft:
Apnea
Undervannsjakt
Undervannsrugby
Undervannshockey
Undervannsbryting
I tillegg til disse grenene er det vanlig neddykking, som gjerne er i forbindelse med snorkling i overflaten.


5 kjappe om Christian Hovland.
1. Hvorfor begynte du med fridykking?
Jeg begynte med fridykking fordi det hørtes ut som en morsom og spennende sport. Gikk først på svømming, men det begynte å bli kjedelig og ensformig så jeg trengte en større utfordring.
2. Hva er det som gjør denne sporten så bra?
Det er stor variasjon og bra trening for hele kroppen, pluss at vi har et godt samhold i gruppa.
3. Er det mange som driver med fridykking i Norge?
Jeg er ikke helt sikker på antallet i landsbasis, men sammenlignet med andre idretter er det ganske få. I Kongsberg har vi ca 30 utøvere og 7 ledere og det er faktisk så mange at vi ikke kan si ja til flere.
4. Hva går sporten ut på?
På treninger gjør vi mye forskjellig. Vi har undervannsrugby, vannvolleyball og mange forskjellige øvelser. Målet med all trening er å ta fridykkersertifikatet.
5. Hva er dine mål som fridykker?
Mine mål er å utvikle lederegenskapene mine og ha det moro med venner. Mitt lengste dykk er på 7,5 meter.


Det er vel ingen tvil om at fridykking høres ut som en spennende sport. Den er ikke særlig utbredt i Norge og heller ikke i Kongsberg. Det finnes mange forskjellige grener innen fridykking og det mulig å få tre ulike sertifikat.

Jonas Gahr Støre - om Nordområdene, Kongsberg, menneskeverd og familien

Forrige tirsdag holdt den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre et foredrag om Nordområdene på Høgskolen i Buskerud (HIBU). I forbindelse med dette dro jeg ned for å finne ut litt mer om hvem denne mannen egentlig er, og hva han står for.
- Av Christian Hovland

Utenriksministeren på HIBU
Det var stappfullt i auditoriet, og en rekke mennesker i alle aldere hadde kommet for å få et blikk av denne profilerte mannen. I det siste har man hørt mer om han, enn om statsministeren, og dette taler vel for seg selv. Fra KVS kom begge 3SK klassene med lærere, og alle virket svært engasjerte før forelesningen startet. Et par minutter seinere kom en person med mørk dress, blå skjorte og slips inn i rommet. Personen var ikke til å ta feil av. Med en gang Støre kom inn startet en dundrende applaus fra tilskuerne, som satt klare med penner og notatblokker. Han smilte og takket, med kommentaren ”Ja, herfra kan det bare gå nedover”

Kongsberg og fremtidens teknologi
Kort tid etter startet han å fortelle om Nordområdene, og den framtidige utviklingen av disse. Med Nordområdene mener man ikke lenger bare fastlandet i Nord Norge. Den viktigste utviklingen i de kommende årene vil skje i Norges havområder, som omfatter et hele 10 % større areal enn de samlede statene i EU. For å lettere kunne samarbeide med andre land om dette, mener han at det er nødvendig for Norge å bli medlem av EU. Det ville gitt oss store fordeler. I dag satses det spesielt på olje i Norge, men i fremtiden vil nok gass overta som den viktigste inntektskilden. I følge planene skal vi innen 2012 levere hele 50 % mer energi enn det vi gjør i dag, noe som vil skaffe Norge betydelige inntekter. I tillegg til dette vil regjeringen legge rørledninger som skal gå helt fra Barentshavet og til England og det Europeiske kontinentet innen år 2016. For å få til dette kan Kongsberg, som en teknologi by, bidra svært mye. Her har vi den nødvendige kunnskapen, og etter all sannsynlighet vil dette føre til en eksplosiv utvikling i Kongsberg i de kommende årene. Norge skal være best på kunnskap innen dette feltet, og for å få til dette er Kongsberg en avgjørende og sentral bidragsyter. Hvis dette blir tilfellet vil etterspørselen etter arbeidskraft, med kompetanse innenfor fagområder som olje og gass, øke betraktelig. Dette vil skape arbeid i tiår framover, og er svært aktuelt for unge som tar utdanningen sin i dag. Kanskje bidrar dette til at flere velger flere å bli boende i Kongsberg etter endt utdanning?


Menneskeverd
På spørsmål om hva som hadde gjort mest inntrykk på han, svarte Støre at den siste uka i Afghanistan hadde vært en utrolig sterk opplevelse. Som sikkert de fleste har fått med seg, valgte han å ta den 10 år gamle brannskadede jenta Naoroz med seg til Norge i flyet sitt. Hun ville vært død dersom hun ikke hadde kommet seg til Haukeland sykehus i tide, og under flyturen hjem virket det som om det skulle gå galt. Heldigvis gikk alt bra, og hun er nå på bedringens vei. At Støre hjelper mennesker, til tross for kritikk, har sammenheng med hans synspunkt om at alle land og mennesker er likeverdige. Ingen er verdt mer enn noen andre, og selv om man ikke har kapasitet til å hjelpe alle kan en person hjelpe en. Brannskader er et svært utbredt problem i Afghanistan, og for å forebygge dette bidrar Norge med 5-10 millioner kroner.

Familien
Familien er viktig for Støre, og han forteller at det til tross for reisene ikke går så hardt utvover familien. Hjemme i Norge jobber han konsekvent ikke lenger enn til kl. 5. Etter dette har han fri, noe de fleste studenter bare kunne drømt om.


Elevenes synspunkter på forelesningen

Jon Reidar Torgersen

Dette var informativt. Det virket som om utenriksministeren
hadde veldig god peiling på det han pratet om, og vi fikk mye
interessant informasjon. Særlig var det bra å få høre om
satsingene på miljø, Nordområdene, samarbeidet med Russland og Norges dialog med Hamas.



Erlend Tandberg Grindrud

Jonas Gahr Støre var utrolig flink, og han kan virkelig snakke for seg. Dessverre tror jeg ikke at han helt har forstått alvoret i klimaendringene. Han har inngått et kompromiss og dette er bra, men han burde gått lenger. Det er helt forkastelig, sier han lurt før han bryter ut i latter. Det er likevel viktig at du ikke misforstår meg, for jeg synes han gjør en kjempegod jobb.

Vil Kongsberg få 500 nye arbeidsplasser?

Akkurat i dette øyeblikk utkjempes det en stille strid mellom amerikanske Lockheed Martin, og Kongsberg Defence and Aerospace (KDA). Stridens kjerne går helt til topps på politisk nivå, og omhandler et eventuelt kjøp av jagerflytypen F35 Lightening II, kanskje bedre kjent som Joint Strike Fighter.
- Av Christian Hovland

Nye muligheter for ungdom
Tidligere denne uken annonserte Laagendalsposten at KDA sannsynligvis vil få bygget en ny kompositt fabrikk på det gamle Arsenalet på Heistadmoen i forbindelse med kjøpet. Det er regnet med at denne vil stå ferdig i 2010, og avtalen kan skaffe arbeid for 20-25 år fram i tid. Under denne perioden er det planlagt at det skal bli levert komponenter til hele 3000 fly. Dersom dette er tilfelle vil det bety at Kongsberg kan regne med å få rundt 500 nye arbeidspasser. Dette kan ha svært mye å si for byens fremtidige utvikling, og spesielt for ungdom som tar utdanning nå, da arbeidet etter all sannsynlighet utføres når disse er nyutdannede. Kanskje bidrar det til at flere unge i Kongsberg velger å bli boende.

Valgets kvaler
Imidlertid ser ikke alt like lyst ut lenger. Etter det Innsikt erfarer skal representantene for Locheed Martin ha forlatt et møte med KDA i sinne 12. desember, etter at disse hadde lagt fram sine krav om byggingen av komposittfabrikken. De mener at kravene er urimelige, og vil ikke gå med på å forplikte seg til noe slikt, ved et eventuelt salg. Fremskrittspartiet krever derfor at Norge trekker seg fra hele avtalen, når vi ikke får oppdrag til norsk industri i forbindelse med dette. ”Ingenting er kommet, det er bare betalt penger, så nå får det være nok”, uttalte Per Ove Width til NRK allerede i 2004. Dette viser at flysaken har holdt på i evigheter uten noen stor utvikling. Så lenge ikke Lockheed Martin og KDA kommer til enighet nekter forsvarsministeren Anne Grete Strøm-Erichsen å underskrive noen videre avtale. Norge holder dermed alle dører åpne for videre samarbeid med de to konkurrentene, Eurofighter og SAAB Gripen. Statssekretær Barth Eide hevder imidlertid ovenfor VG at forholdet med Lockheed Martin har bedret seg, og at en underskrift sannsynligvis vil bli nedtegnet i nærmeste fremtid. Er dette starten på et nytt Kongsberg? Sannsynligheten er stor, hvis KDA får det som de vil.

Folkehøyskole – din framtid?

Hvordan kommer framtiden til å bli? Hva skal jeg gjøre etter videregående? Mange stiller seg disse spørsmålene i løpet av tiden de går her på KVS. Et alternativ er folkehøyskoler og dette er det mange som velger. I denne artikkelen tar vi en nærmere titt på tre folkehøyskoler i Norge med tre forskjellige hovedlinjer.

Jeg begynner med Bjerkely folkehøyskole. Skolen ligger midt mellom Kongsvinger og Elverum, ca 13 mil fra Oslo. Her kan du studere fotografifaget og ”fokus på foto” er mottoet. Bjerkely reklamerer med mye reising og mye action. De har til og med en linje som heter ”Fotoaction” som fokuserer på å fotografere action. ”Kamera, fart og spenning. Her får du fysiske utfordringer med foto/filming i tøffe settinger” er slik Bjerkely beskriver denne linja. Andre linjer er ”Fotodigital”, ”Fotoclassic”, ”Global Image” og for dere som har litt peiling på foto fra før så er ”Fotoadvanced” tingen. Hvis du vil vite mer om Bjerkely folkehøyskole kan du gå på deres nettside: http://www.bjerkely.fhs.no/

Rauma folkehøyskole ligger i Molde og har sport og idrett som hovedlinje, men man kan også drive med musikk, dans og journalistikk. Rauma reklamerer også med reiser og den meget populære fotballinja drar til Barcelona på treningsleir. Fotballinja har også et nært samarbeid med Molde fotballklubb som gir masse bra tilbud til elevene.
Dersom man vil drive med musikk på Rauma kan man velge mellom ”Musikk/Band” eller ”Musikk/Dans”. Begge linjene tilbyr CD-innspilling, konserter og som en flott avslutning på året: Tur til New York City – The greatest city in the world! I følge noen da.. Andre aktiviteter og mer informasjon om Rauma folkehøyskole finner du på nettsiden deres: http://www.rauma.fhs.no/Fremside.aspx?MenyId=32

Til slutt vil jeg fortelle litt om en skole som kan være interessant for oss som driver med media, nemlig Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker. Her kan du velge mellom mange forskjellige fag innenfor mediafaget. Journalistikk, fotojournalistikk, presentasjonsjournalistikk, fotografi, grafisk design og visuell kommunikasjon. FN-akademiet er også et tilbud skolen har. Her lærer du om FN-systemet, årsakssammenhenger og generelt om FN.
Også her tilbyr man reiser og de forskjellige linjene har forskjellige reisemål. FN-akademiet reiser til Brüssel, Genève og Wien for å få et innblikk i de store internasjonale organisasjonene. Andre reisemål er Ghana, Midt-Østen og Balkan. Vil du ha mer innsikt om livet på AFR kan du gå på denne siden: http://www.afr.fhs.no/

Til Millwall på prøvespill

Kongsbergs nye komet Jørgen Albertsen er på vei til Millwall for å bevise at han er god nok til å spille for den engelske klubben.

- Ardeshir Saidi

Det kan hende at Albertsen for kontrakt, men er ikke sikkert på hvor mye KIF vil tjene på slaget. Albertsen har for øyeblikket en amatørkontrakt med KIF. Det Kongsberg kan forhåpentligvis forvente seg er en sum på antall spilte kamper hvis Albertsen skulle lykkes. Hvis et videresalg skulle bli aktuelt, kommer selvsagt KIF til å tjene på dette.

Albertsen er 23 år gammel og fordi han har spilt hos KIF og blitt den spilleren han er i dag på grunn av det, kommer nok KIF til på tjene en del pund på det. Etter UEFA reglene skal ikke mindre klubber tape penger på at større klubber fanger opp deres talenter.

Endelig kom snøen!

Det var mørkt, det var trist – ja alle ble vi trøtte. Nei, jeg snakker ikke om natten – men den til nå, snøfrie vinteren. Ikke bare var det grønt overalt, det var til og med rekordvarmt i store deler av landet! Minnet faktisk litt om ukene etter at snøen har forsvunnet. Men når alle hadde slått seg til ro med at vinteren kom til å bli grønn – begynte snøflakene å dale.
Av: Siri Morseth Kasseth

Og det til stor jubel fra skisenterene og vinteridrett entusiastene rundt omkring i vårt langstrakte land. Vår egen stolthet innen skianlegg – Kongsberg skisenter, var i tiden rundt jul inne i et kritisk fase. Ansatte ble permittert, og skisenteret så ingen lys i tunnelen. Men som ordtaket sier – den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Snøen kom og likeså med kulda.

Etter ett par uker med laging av kunstsnø og i tillegg litt natursnø og kuldegrader, var det denne helgen klart for åpning i Kongsberg Skisenter. Etter at bare snowboard-parken tidligere har vært oppe, skulle hele skianlegget åpne denne helgen – og det med stor suksess. For når forholdene er bra, og alle bakkene er åpne – skal ikke Kongsbergfolk og også folk utenbys fra, bes to ganger om å kjøre i løypene.

Og folk må virkelig ha kjent suget etter å suse nedover bakkene. For både lørdag og søndag var det rekordmange mennesker på besøk i skisenteret. Ca. 3000 mennesker var innom begge dagene.

Heisarbeider Thor Jensås sier at arrangement som det så kritisk ut å arrangere, grunnet snømangel, nå vil gå som normalt. Også renn som tidligere skulle vært avviklet, vil skisenteret nå prøve å få en ordning på. Allerede neste helg, vil arrangementet ”SnowShow” innta byen.

Dette er et gratis arrangement, som har som konsept at snø - det er gøy. Det er fjerde året at ski festivalen har blitt avviklet – til stor suksess. Noe som ikke er så rart siden vintershowet kan tilby det meste. En god kombinasjon av gratis heiskort, aktiviteter på ski, snowboard og telemark med uhøytidlige konkurranser, og i tilegg til dette, en minikonsert, finner de fleste noe de liker. Vinterfestivalen besøker 12 alpinsentre i Norge, og fredag 2. februar, står altså Kongsberg Skisenter for dør.

High School Football

Mange har sett ”high school” filmer og noen har vært så heldig og fått opplevd dette. Hva er det som tiltrekker folk fra videregående skole til å dra over Atlanterhavet?

- Av Ardeshir Saidi

Mulighetene til å dra til utlandet har blitt mye enklere og mange oppsøker denne erfaringen. I fjor dro 9 elever fra Kongsberg videregående skole til utlandet, 7 av studentene dro til USA, en av dem dro til Italia og den siste dro til Australia. Det virker som det er flere tar turen til Statene enn andre steder. Det finnes mange forskjellige organisasjoner som tilbyr studenter til å reise til utlandet, en av dem er EF (educational foundation). Det er ikke billig å dra til utlandet, men lånekassen hjelper deg å dekke mye av beløpet, alle er sikret 40 000 kr. Og turen koster 60 000 kr hvis man velger å dra på camp også. Det er noen som får mer støtte enn andre, det kommer an på foreldrene, hvor mye inntekter de har årlig.

Det jeg skal fokusere mest på nå er sport i USA. Det som er aller største idretten i USA er amerikansk fotball. I Statene kaller de det fotball og europeisk fotball kaller de soccer. Fotball er utrolig viktig og stort over hele landet. Skolene har sitt eget lag og maskot. Det er høy konkurranse blant skolene og de satser alt de har. Hver kamp tiltrekker nesten flere hundre mennesker, men mye kommer an på hvem du spiller mot og hvordan laget presterer. Skolene har sin egen fotballbane, det er obligatorisk for en skole å tilby fotball. Det er ikke kun fotball de må tilby det er også andre aktiviteter som baseball, field hocky, soccer, softball, basketball, cheerleading lacorsse, wrestling og indoor and outdoor track. Det som tiltrekker mest publikum er fotball og basketball. Stadium kan være proppfull når du spiller mot erkerivalene. Det finnes ingen sitteplasser og det er høy stemning. Disse kampene pleier å ha mange sikkerhetsvakter som passer på at det ikke blir bråk.

Det som er utrolig moro med USA er at sporten er knyttet til skolen. Sporten hjelper skolens moral og mange deltar. Det er veldig sosialt å gå på kampene for der møter du fleste vennene dine og etter kampene pleier det å være fest eller at folk går ut på middag og kino. Cheerleaders er en heiagjeng, de er tilstede på hver fotballkamp og de prøver å få tilskuerne engasjert. En fotball lag har rundt 20-30 spillere, de trener 4 ganger i uka i 3 timer. Mandag til onsdag er det tungvint trening, mens torsdager er lett fordi fredager er det kamp dag. På fredager må hele fotball laget gå med draktene sine, hvis det er hjemme kamp og når det er bortebane må man gå med dress. Og på fredagene får fotball spillerne sjokolader og kaker av cheerleaderne, det er måte å si lykke til på. På kampene er det høy stemning og høy intensitet. Det er fire omganger på 12 minutter du skulle tro at det er ingenting, men med alt utstyret de har på seg er det utrolig tungt. På slutten av sesongen blir det tildelt priser til de beste spillerne. Beste spillerne blir også sammensluttet til et første lag og andre lag fra hele regionen. Det å komme på første laget og andre laget er en ære. De blir tatt bildet av og bildet blir plassert i lobbyen hvor alle kan se den.

La oss ta en prat med en som har opplevd dette, han heter Erik Story og var utvekslingstudent i Kansas.

Navn: Erik Story

Hvor var du: Kansas, Alma

Hva holdt du på med: Amerikansk Fotball

Hvordan var det: Treningene var utrolige harde. Sesongen starta på dagen jeg kom til byen min. Da begynte vi med vekter og så ”two-a-days” hvor vi hadde to 3-timers økter med kondisjon om dagen. I sesongen trente vi 3 timer hver dag og vekter annenhver dag. Innenfor de tre timene hadde vi ”tackling drills” hvor vi ble stelt 5 til 30 meter fra hverandre og måtte spurte mot hverandre og takle. Så hadde vi formasjons-trening og til slutt kondistrening. Kondistreningen var helt forferdelig. Jeg spilte så å si alle posisjonene, men endte opp på linja og som Running Back. Jeg skadet begge anklene flere ganger (ute av trening 3 uker) og forstua 4 av fingrene mine. Jeg var heldig som ikke fikk hjernerystelse.

Hvordan var det på kampene: Kampene var helt utrolige. Det hadde vært bedre om vi var gode og om vi var en større by. Atmosfæren mellom spillerne var ubeskrivelig. Alle løp rundt og skalla hverandre med hjelmene og ropte.

Fikk du noen utmerkelser: Årets beste takling (på trening)

Oppfordre andre: JA! Gjør gutter til menn.

Angrer du på at du begynte? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg hadde planlagt å spille i minst to år i forveien, så om jeg ikke hadde gjort det ville jeg angret, fordi det var min eneste sjanse til å spille ordentlig.

Poker i OL?

Ja, du hørte riktig. Det spekuleres i flere medier om denne nypopulære sporten vil innkomme som en sport i de olympiske leker. Og hvorfor skulle den ikke det? Poker er den sporten som blir vist tredje mest på tv. Vi er bitt av den såkalte ”pokerbasillen”, og kanskje bør poker bli innført som en egen gren i OL?

Det er jo et kjent fenomen at vi mennesker blir mer og mer interessert i dette spennende pengespillet. Poker er ikke lenger noe som kun foregår bak lukkede dører i en mørk bygning. Nei, i dag har de fleste deltatt på poker. Ikke alle spiller med penger, men dog, pokeren har tatt verden med storm.

Av Elisabeth Grutle Larsen


Det er nok særlig vi unge som har slengt oss på ”pokerbølga”. Det er ikke rent få av ungdommen i dag som sitter knyttet til PC-en i håp om et ”hus” eller en ”flush”. Jeg ser det overalt. Poker her og poker der, kommer det noen gang til å avta? For spørsmålet er vel om dette er en trendting ungdommen vil gå lei av, eller om det vil være populært i mange år fremover? Selv har jeg ikke blitt tatt av noen bølge eller basill, men finner det svært fascinerende hvordan noen kan gi seg så hen til et spill. Jeg kan ikke annet enn å le der de sitter og gliser og banner om hverandre, med et blikk mer konsentrert enn ørnen.

Det finnes en rekke steder på nettet hvor du kan slå av et slag poker. Du kan velge fritt om du ønsker den gratis, og mer uskyldige formen for poker, eller du kan satse penger. Internett er kanskje den største kilden til pokerspill, og du kan finne en rekke muligheter.

Som tidligere nevnt, snakkes det om poker bør innføres i OL. Da jeg fikk høre dette ble jeg først rimelig overraska. Personlig har jeg aldri sett på poker som en sport, og egentlig sett på det som et helt alminnelig kortspill. Etter hvert begynte det å gå opp for meg hvor mange som holder på med poker, og at det faktisk er det ganske krevende spill. Det gjelder å holde tunga rett i munnen og spille taktisk som bare rakkeren.

Det er mange som tjener store summer på poker, det er det ingen tvil om. Flere har sporten som sitt levebrød og reiser fra turnering til turnering. Her innkasserer de svære mengder penger, drar hjem og venter på neste turnering. Hvem har vel ikke sett poker på tv? Der de sitter gravalvorlige rundt et bord med pokerfjes mange ville gitt høyrearmen for. Ja, for ikke en mine i munnviken får komme frem når disse gutta spiller. Dersom du har sett poker på TV, har du kanskje fått med deg intervjuene etterpå? ”Ble du skuffet over å bli nummer tre?” og ”Når får vi se deg spille neste gang?”. Slike framstillinger av pokeren gjør jo sitt for at den blir tatt som sport fremfor et kortspill.

”Dette ville du blitt skutt for i Texas”. Dette er en frase som kommer fra min fars munn omtrent hver gang vi spiller kort. Dersom jeg eksempelvis glemmer et kort, eller deler ut feil, er han raskt fremme med sitatet sitt. Og det ligger nok noe i det ”gammel’n” sier. Hvis du tror det er lek gutta i Texas holder på med, tar du skammelig feil. Her er det alvor, og det er kanskje forståelig når vi tenker på de summene som ofte står på spill.

Men hvor positivt er det egentlig med denne ”pokerutviklingen”. Kan det ikke være skadelig? Vi har jo hørt dusinvis av historier om spilleavhengighet, og jeg vil påstå at pokeren er en av de største årsakene til det. I tillegg til spilleavhengighet, så påvirker vel spillet det sosiale livet på en eller annen måte. Dersom man spiller sammen rundt et bord, kan det være både hyggelig og sosialt. Det jeg har i tankene, er timene som går bort i å ”folde” og ”checke” på internett. Og vil egentlig pengesterke pokerhaier la seg lokke av olympisk heder og ære? En olympisk turnering vil neppe tilby pengepremier, slik de store turneringene gjør i dag.

Jeg veit ikke om jeg ville sittet bundet til tv-en dersom poker blir innført i OL, for min del kunne de like godt spilt ”vri åtter”. Men jeg må innrømme at det er ganske morsom tanke, og jeg er ikke tvil om at det ville blitt tatt godt imot.

Fysisk aktivitet – noe for en hver smak

Jula er over – vi er langt uti januar måned, og noen sliter med juleribba fortsatt. Men ikke fortvil – vi har rådene som skal hjelpe deg å komme i form fort og effektivt! For det er ikke så mye som skal til, bare du setter deg noen overkommelig mål om å greie det. Mange tenker at trening er noe som både må være hardt og som må skje over mange timer hver gang – noe som bare er for de spesielt interesserte. Trening skal jo være gøy!
Av: Siri Morseth Kasseth

For å få mest utbytte av treningen, er det viktig å gjøre noe du syns er gøy. Trener du tre ganger i uka, med middels intensitet, vil du merke klar fremgang i løpet av to til tre uker. Men er du ikke spesielt fan av trening, og det med å presse seg, er det et godt alternativ å gå en time rolig gange fem ganger i uken. Disse turene kan være gjort kun ved å gå frem og tilbake til skole eller jobb.

Åpen for flere muligheter?
Er du åpen for flere måter å komme i form på, er det flere idretter som gir bedre helsegevinst og treningsutbytte enn andre.
·Svømming er en treningsform som de aller fleste kan ha glede av. Denne idretten øker ens
koordinasjon, forbrenner fett og bygger muskler.
·Nå som det har kommet snø, er det en ypperlig mulighet for å gå seg en skitur. Langrenn er en av de idrettene som gir deg mest tilbake: utholdenhet, styrke, balanse, teknikk og bevegelighet blir betydelig bedre etter noen mil i sporet.
·Ballspill er noe som faller i smak hos mange. Treningseffekten er også stor: utholdenhet, styrke, balanse, hurtighet og koordinasjon er noen av faktorene man forbedrer via denne treningsformen.
·Liker du trening med fart, er aerobic og dans gode alternativer. Denne type idrett gir deg god koordinasjon, balanse og bevegelighet, i tilegg til å øke utholdenheten din.
·Å gå en halvtimes tur på bena i rask gange, gir også en ok trening.

Balansert forhold
I følge Eystein Enoksen ved Norges idrettshøyskole er det disse treningsformene som gir deg mest tilbake uten å slite deg helt ut. Å både undertrene og overtrene kan være ”skummelt” – greier man derimot å finne en god balanse og styre unna dette, vil formen komme lekende lett.

Det er ikke til å stikke under en stol at trening gir deg mye igjen. For å nevne noe er økt
overskudd, mestringsfølelse, mer energi og bedre humør er noe du får ved å trene. Men i tilegg til disse psykologiske gevinstene, vinner man så klart også mye fysisk.
Føler du en dag at det er hardt å komme i gang med dagens økt, kan du tenke over hvor mange helsemessige fordeler trening har. For dette er virkelig ett av problemene vi i følge det nylig publisert studie i ”Psychology of Sport and Exercise” har – vi tenker for mye på at vi skal trene. Mottoet bør derfor være – ikke tenkt, bare tren!

Men er det sånn at du føler for å slappe av mer – kan du leve på forskningen gjort ved Institut for Idræt ved Københavns Universitet i Danmark. Denne forskingen påviser nemlig at mindre trening gir bedre form…
Vel, vel…

God trening!

Norges nye hoppkomet

Du kan ikke unngå å ha lest om han. Og hvis du ikke har det, har du garantert sett han på tv, eller hørt intervju med han på radio. Gutten, ja, for han er ikke eldre enn 21, har tatt hoppsporten med storm det siste året. Hans navn er Anders Jacobsen, eller vinneren av hoppuka 2007 om du vil.

Av Elisabeth Grutle Larsen


Anders Jacobsen ble født i Hønefoss 17. februar 1985. Han er egentlig utdannet rørlegger, og hadde ingen planer om å satse på en karriere innenfor hoppsporten. Han ble rett og slett oppdaget ganske tilfeldig, på en slags ”audition” for hoppere. Riktignok hadde han med seg en grei plassering fra NM, men det var først nå landslagsledelsen fikk ordentlig øye på han. Anders viste at han hadde det som skulle til, og blir i dag sett på som et av Norges største talenter innen hopping.

17. desember 2006 var en dato for historiebøkene. Det var dagen da Jacobsen vant sitt første verdenscuprenn. Den store dagen fant sted i Sveits, og nå var navnet hans på alle norske tunger. Etter dette har de store øyeblikkene kommet på rekke og rad, og til sammen har Jacobsen innkassert 3 verdenscupseiere.

Det store høydepunktet i hans karriere, må vel sies å være seieren i hoppuka 2007. Hoppuka blir sett på som noe av det største innenfor hoppsporten og er en stor prestasjon å vinne. Anders Jacobsen er en av de få som faktisk har vunnet hoppuka på første forsøk. Konkurransen består av 4 renn, hvor Anders vant to av dem og dermed var best sammenlagt.

Under hoppuka fikk Jacobsen enda en utmerkelse, nå i form av en hederspris fra det norske folk. Under idrettsgallaen i Hamar, fikk han prisen for Årets gjennombrudd, og mottok prisen over satellitt fra Østerrike.



Anders innrømmer at det har blitt litt mye i det siste, men føler selv at han takler den uvante oppmerksomheten bra. Det å plutselig komme i søkelyset og bli medias nye yndling, kan være i meste laget for enhver ung gutt. Selv tar han det hele med ro, og lover at han alltid vil være den Anders han alltid har vært.

Mote på godt og vondt

av Mari Torsholt

Moteskapere skifter stil like fort som andre skifter sokker. Skal man alltid holde seg ”in” må ”looken” fornyes en gang i måneden. Minst. Ordet ”mote” forklares som noe typisk i tiden, stilig, glamorøst og særegent. Og det er jo mange som sikter etter disse tingene. Derfor følger vi moten. Bevisst eller ikke.

Om vi graver dypt inn i vår egen garderobe finner vi mye rart som garantert vil få oss til å trekke på smilebåndet. Vi har vel alle nitti-tallet frisk i minnet. Girl Power runget ut av hver eneste høyttaler, joggeskoene var løftet flere centimeter fra bakken, ”tamagotchi” og ”Furby” invaderte de norske hjem, og guttene druknet i ”Flava”. Ja, denne hypermoten fulgte til og med inn i et nytt millennium. La oss ta en titt på alt det fine disse årene brakte med seg.



Platå
Jo flere centimeter du hadde under foten dess kulere var du. Og skoene skulle helst være en joggesko-lignende sak. Både gutter og jenter hev seg på motebølgen, og vokste gjerne 15 centimeter. ”Buffalo” hadde sin storhetstid i denne perioden. Spice Girls var blant de som hadde skylda for mange hovne ankler. Hvordan disse jentene klarte å danse med de massive sålene under føttene vil forbli et mysterium. Enten sålen var tung eller lett, skal ingen påstå at det var ”piece of cake” å vandre rundt på slike. I dag ler vi godt av denne typen platåsåler.

Oakley-briller.
Da snakker vi om modellen som satt som støpt rundt hodet. Wrap-around. En ganske kjekk sak, ble brukt både på ski og i kombinasjon med pen-dressen. Litt av en flerbruksvare. Kanskje derfor alle hadde den. Og når jeg sier alle, så er ikke det mye overdrevet. Jenter, gutter, bestefedre og tanter elsket denne solbrillen. I dag er det ikke mange som søker etter den samme vepse-looken.

Skaut.
På hodet. Håret skulle være i musefletter og stikke ut på hver sin side av det mønstrede skautet. Kombinasjonen skaut og snekkerbukse var en stor hit. Vi gikk rundt og så ut som om vi var fra landet hele gjengen. Ikke særlig glamorøst.

Joggebukser.
Med knepping helt opp til hofta. For å være skikkelig hipp skulle man helst ha åpnet halve knappingen, slik at det ble en skikkelig sleng i buksa. Ideen var vel å skape en sexy og moterikting trenings outfit. Hvor suksess det var å trene i dette plagget kan vel diskuteres. Jeg minnes at knappene hadde lett for å gli opp, og der stod man med buska slengende rundt beina. Morsomt.

Metallic sæggebukser.
Rundt tusenårsskiftet ble ”street-wear” tatt inn i varmen. Guttas bukser skulle være alt for store, sitte under rumpa og ha en sølv-metallic look. Butikken ”Flava” solgte bukser som varmt hvetebrød. Sexy? Ikke særlig.

Andre fine ting dette tiåret brakte med seg er ”Miss Sixty”, som tømte lommeboka til alle ung-jenter, Skate-sko, jo bredere dess bedre, en bar jentemage var ikke å forakte, ”tanga på tur” var en setning som fikk mening, og svarte skinn bukser og skinn sko var hetere enn noen gang.

Nei, det er kanskje greit å fornye seg av og til. Men hva med i dag? Lo vi ikke av 60, 70 og 80 årene på nitti-tallet kanskje? I dag er det jo bukser med høyt liv, tights og store solbriller som selger. Vi skal ikke tro at vi aldri vil le av dagens mote. Her er noen eksempler som vi helt sikkert kommer til å humre over om noen år.

Buksa i sokkene.
Joggebuksa, olabuksa og tightsen, alt skal puttes ned i sokken, samme om
den er hvit eller lilla. Det ser ikke så smart ut, men man skal ikke stikke under en stol at det er praktisk. I forholdt til forrige tiår, hvor buksene skulle subbe godt i bakken, og dermed dro med seg både vått og tørt, så holder vi oss nå både tørre og reine på buksebeina.

Tights under kjolen.
Da snakker vi ikke strømpebukse, men tights som slutter midt på leggen. Gjerne med blondekant, eller kanskje rett og slett en blondetights. Litt merkelig sak det der, men vi holder oss i alle fall varme på lårene.

Pysjbukse.
Ikke i senga, men på skolen, eller i byen for den saks skyld. Å komme i pysjen på skolen
sees ikke på som rart i det hele tatt. Man omtales ikke som shabby, og ingen sender deg et rart blikk. Neida, moteriktig og hipt!

Hårbånd på gutter.
Vel, det er for så vidt på vei ut. Og det er kanskje like greit. Men reiser man til Oslo, og tar til vest, finner man fortsatt de med litt lengre og litt fettere hår, riktig nok av voks. Og der lever ennå hårbånda i beste velstand. Maskulint? Ikke akkurat.

Høye liv, A-formede kjoler og trange guttebukser har hatt sin nedergang, men klart å bane seg vei inn i motebildet igjen. Kanskje vi om noen år finner oss selv vaggende på platå, eller med buksa å knærne? Man skal aldri si aldri, og i alle fall ikke når det gjelder mote.



 

Hot akkurat nå.

av Mari Torsholt

Selv om snøen og vinterfølelsen nettopp har senket seg over oss, kan vi ikke nekte for at det
snart går mot vår. Og vår betyr mye nytt og spennende på motefronten. Vi har allerede fått en smakebit på hva vi har i vente. Men hva skal du kle deg i fremover for å holde tritt med moten?



Hot på jentefronten akkurat nå.

Høyt liv
Tilbake til åttitallet. Skjørt, bukser og shorts skal sitte over hofta. Gjerne med en skjorte eller bluse nedi.


Sateng skjorter, bluser og jakker
Her er det bare en ting og si; Sjekk ut jenten i ”Grease”.

Pyntet rygg
Det er rygg i fokus nå mot våren. Gensere, kjoler og topper skal gjerne ha broderier eller annen pynt bak, og helt enkelt foran.

Kjoler
Det går mot vår, og kjoler er et must. Og mormors loft, loppemarked eller en secondhand butikk er stedet å lete. 60-tallets A-formede kjoler er vårens store hit. Pynt gjerne opp med noen skikkelig plast-smykker, for å skape en helhetlig look. Ikke vær redd for farger og mønstre.


Jenter får fremdeles lov å være jenter denne våren. Belter i livet og høye liv setter fokus på kvinnelige former. Tommel opp for det!



 

Norges VM Fiasko.

Sist mandags kamp mot Danmark endte med tap. Så Norge måtte kjempe resten av VM for å sikre 13 plassen!

Etter at Norge tapte kampen mot Ungarn, måtte de vinne eller spille uavgjort mot Danmark for å gå videre til A-sluttspillet. Danmark vant kampen med 2 mål.

Norge måtte da flytte seg til Lemgo, for å spille Presidents Cup. Første motstander var Egypt. Norge var best, men etter en litt tung start på kampen, kom Norge i gang. Og til slutt var det ingen tvil om hvem som fortjente seieren heller; Norge vant 27 – 18.

Nå var neste kamp mot Korea.
Denne kampen skulle vise seg til å bli vankeligere enn kampen mot Egypt. Det ble en såkalt ”slitekamp”.
Lagene fulgte hverandre gjennom hele første omgnag, og det var ingen klar ledelse til noen av lagene, utenom en kort periode da Norge hadde en tre måls ledelse. Andre omgang begynte med fire minutters undertall for Norge. Men håndballgutta gav ikke opp av den grunn. De sleit seg til en 34-32 seier, og sikret seieren i Presidents Cupen.

Nå var det tid for kampen om 13. plassen, mot Ukraina.
Ukraina var tøffe i forsvar, og spilte ikke direkte fint. Det var en jevn første omgang, og til pause stod det 12-12. Men etter hvilen satte Norge i gang øverste gir. De begynte å treffe på kontringer og skudd. Det endte med norsk seier; 32-22!

Det blei ikke det VM’et som det Norske Landslaget og nordmenn rundt om i landet hadde håpet på, men de blei hvert fall best av de nest beste!